|
|
BUDDHISTFORBUNDET |
| Om oss | Aktiviteter | Buddhisme | Litteratur | Søk/linker |
Selv om disse tradisjonene blir praktisert av buddhister på Sri Lanka, er ikke alle tradisjonenes innhold så veldig buddhistiske. Det meste her er ny og gammel folkelore med sterke innslag fra hinduismen. Astrologien for eksempel, spiller en veldig viktig rolle i alle disse tradisjonene, uten at dette støttes av buddhismen i det hele tatt. I flere buddhist land opprettholdes kastesystemet, som deler opp samfunnet i flere sosiale lag. At Buddha talte klart mot denne usaklige sosiale inndelingen, ser ikke ut til å bry folk i det hele tatt i disse landene.
Barnets navn bestemmes, ofte av barnets horoskop.
Det nyfødte barnet tas med til tempelet på en spesiel dag.
Barnet legges foran buddhastatuen i tempelet.
Foreldrene ofrer blomster, lys og røkelse osv.
Munkene velsigner barnet ved å resitere gata. (Gata'er er vers fra de buddhistiske tekstene om alt som er bra her i verden. Om Buddhas kvaliteter, om det han lærte bort og ønsker om at gode makter måtte beskytte oss.)
Munkene klipper en liten hårlokk fra babyen. Denne hårlokken legger man i en elv så den kan få flyte av gårde.
Fra den dagen har babyen et navn.
Den neste store seremonien for babyen er når den er ca. syv måneder og skal spise ordentlig mat for første gang. Da blir det invitert til stor fest. Denne festen blir holdt hjemme. Man lager et lite Buddha alter i stua og pynter rundt omkring. Gulvet dekkes med en stor fin matte som de dekker med forskjellig typer mat. Babyen har nå lært å krabbe, og kan ta ting selv. På et spesielt tidspunkt skal babyen forsyne seg. Det spennende er å se hvilken av tingene babyen tar først. På matta har de lagt fram mange ting som ris, rispudding, kaker, frukter, bøker, blyanter, blomster, røkelse, penger, gull, klær, leker, osv. Ut i fra den tingen som babyen tar først mener man å kunne si noe om fremtiden til barnet.
Når barnet er ca 4 år, tar mor og far barnet til tempelet for å skrive sin første bokstav. Dette skjer også på en helt spesiel dag som de har funnet ut av i følge astrologi. I tempelet er det en munk som lærer barnet å skrive den første bokstaven. Barnet skal skrive på en liten stentavle med et stykke kritt. Munken holder hånden til barnet å hjelper det til å skrive en fin første bokstav.
Når man har bursdag i buddhistiske land gir man bort ting !
Man tar på seg hvite klær og går til tempelet. Man har med seg mat i en kurv som man skal gi til munkene.
Når man kommer dit tar man av seg på bena, vanner bodhitreet. (et tre som er i alle templer)
Man gjør puja, dvs. at man først ofrer ting som røkelse, blomster og lys til Buddha, dhamma og sangha og resiterer vers man har lært utenat. Så, før klokken blir 12 om formiddagen gir man litt mat til alle munkene der.
Munkene gir velsignelser til den som har bursdag og resiterer noen vers som gir hell og lykke.
Dette er en stor anledning som gjerne blir feiret i flere dager. Man drar ikke i tempelet, og det kommer ingen munker når det er bryllup !
Hvis det er familiene som foreslår giftemålet må først guttens familie besøke jentas familie. Der snakker de sammen om fremtiden til gutten og jenta, om de passer sammen, og om medgiften. Hvis ikke gutten og jenta har funnet hverandre på egen hånd, er dette kanskje den første gangen de møtes. Etter dette møtet kan de tenke seg om litt. Familiene sender en budbringer for å fortelle den andre familien om de går med på giftemålet eller ikke. Hvis paret allerede er forelsket i hverandre og foreldrene har gitt sin tillatelse så trenger man ingen budbringer.
Den neste gangen de møtes kommer jentas familie og møter guttens familie. Da blir de enige om hvordan de skal arrangere bryllupet. I følge tradisjonen er det mange ting som skal skje på helt spesielle tidspunkter. En astrolog regner ut helt nøyaktig timeplanen for bryllupet og velger den riktige dagen. Vanligvis holdes bryllupsseremonien om morgenen, hjemme hos jenta.
Før bryllupsdagen blir det lagd et slags lite podie som brudeparet skal stå på under seremonien. Dette kalles poruwe. På landet blir det pyntet med tørkede palmeblader i forskjellige farger. Rundt poruwe-podiet står fire oljelamper også dekorert med palmeblader. Brudeparet får ikke se poruwe før de skal gifte seg. De strør forskjellige korn og små bønner der som paret skal stå.
På et heldig tidspunkt skal brudgommen forlate sin bolig. De drar hjem til jenta hvor han og familien hans må vente utenfor mens forloveren og blomsterguttene går inn med brudebuketten til bruden, og blomster til brudepikene. Deretter kommer brudgommen og onklene hans inn. Da tiden er inne kan bruden og brudgommen stige opp på Poruwe. Lampene tennes rundt dem og en klok mann fra landsbyen leser opp hyllesten til de tre juveler; Buddha, dhamma og sangha. Så tar han en hvit tråd besatt med blomster å binder sammen venstre lillefinger på guttens venste hånd med lillefingeren på jentas høyre hånd. Så heller seremoni-mannen vann over fingrene deres mens han resiterer gataer som påkaller alle heldige ting. Så setter de gifteringer på hverandres hånd. Brudgommen gir bruden et kostbart gull-kjede som han tar på henne. Han gir henne også en sari som hun skal ha på seg på den første dagen etter at de er gift. Til sin nye svigermor må brudgommen gi et langt langt hvit tøystykke. Den hvite fargen på tøyet er et symbol på at mammaen til bruden har gitt henne melk så hun har vokst opp. Nå som mannen hen nes skal ha henne viser han takknemlighet til moren hennes ved å gi henne det hvite tøyet. Når denne delen av seremonien er over kommer det to eller flere brudepiker fram foran brudeparet for å synge Jayamangala gata.
Jayamangala gata er en av buddhismens suttaer eller vers som buddhister liker å lese eller synge når det skjer noe hyggelig og viktig. Den begynner slik:
Bahum sahassama-bhinimmita-savudhantam.
Girimekhalam udithaghora-sasenamaram
Etter seremonien går de ned fra poruwe, tenner lysene på den høye oljelampen sammen, skjærer opp bryllupskaken, og mater hverandre med et lite kakestykke. Deretter er festen i gang, og brudeparet kan gå rundt å hilse på alle gjestene til de må forlate festen. På et spesielt tidspunkt må paret forlate festen sammen. Før de drar kneler de for foreldrene og andre eldre slektningene. Det blir holdt korte taler for bruden og brudgommen før de tar farvel. Da felles det gjerne noen tårer, for det er jo litt rørende og trist samtidig som det er stor lykke og glede for alle i familien. Det blir gitt noen gode råd til bruden, og hennes slektninger ber brudgommen ta godt vare på jenta deres. Medgiften hennes blir gitt til brudgommen. Noen av hennes slektninger følger dem hjem til gutten for å overlate bruden til hans mor. Brudgommens mor lover å ta godt vare på henne. De blir hjemme hos han den første natten hvis de ikke drar til et fint hotel eller et annet sted. Etter et par dager i fred sammen er det brudgommens tur til å holde en stor fest for hennes familie og alle gjestene. På denne dagen får bruden alle tingene hun trenger til huset av moren sin.
Når noen har dødd, drar en i familien til tempelet for å informere eldste munken om dødsfallet. De inviterer to eller flere munker til å komme i løpet av et par dager. Begravelses seremonien holdes i hjemmet. Alle slektninger og venner blir også bedt om å komme. Det blir satt opp et lite slags hus utenfor hjemmet. Lagd av trepinner, med hvitt bomullsstoff som vegger og tak.
Like før seremonien blir likkisten båret ut til begravelseshuset. Munkene sitter foran kisten og resisterer vers som har med døden og forgjengelighet og gjøre. En munk taler til de sørgende om livets realiteter og sier mange trøstende ting som får oss til å huske på det som er viktig her i livet; nemlig at vi må leve et bra liv slik at vi også kommer til et bra sted når vi dør. Til slutt synger hele familien en gata mens de sakte heller vann fra en mugge over i en skål.
Syv dager etter dødsfallet må man ikke lukke dørene til huset. Det blir tent oljelamper, og en spesiell lampe brenner konstant i syv dager. I syv netter kommer det folk ut og inn av huset. De prater, spiser og spiller forskjellige spill for å holde seg våkne. På den syvende dagen gir man almisser til munkene. Da inviteres mange munker hjem til den avdødes familie for å ta dagens måltid hos dem. Man gir også til venner og familie og til fattige. Denne almissegivingen har man en gang til nøyaktig tre måneder etter dødsfallet. Deretter hvert år på dødsdagen hvis man kan. Den gode fortjenesten av å gi almisser dedikerer man til den avdøde.
Vesak er en buddhistisk helligdag. Da feirer man tre ting på en gang, nemlig: Buddhas fødsel, opplysning og hans endelige nirvana eller død. På denne dagen går alle Buddhister i tempelet. De har på seg hvite klær og tar "sil", som betyr at man avstår fra åtte ting den dagen :
1. Ikke drepe noeMan tar Sil for at man på den dagen skal egne tiden til meditasjon og snakke sammen om religiøse ting.
De hører på munker som taler, Gir mat til munkene og alle andre. På Vesak er det ingen som går sultne. Alle prøver å ikke gjøre noe galt verken med tanken, talen eller kroppen. De lager små og store lanterner og lykter som henges over alt. Lys er veldig viktig på Vesak. Det blir lagd kjempestore oppsatser med lys og pynt i kunstferdig utførsel. Det er et stort bilde av Buddha i midten og rund henger bilder med sener fra Buddhas liv. Om kvelden er det teatere hvor det spilles stykker om Buddhas tidligere liv.
I likhet med Vesak som er en fullmånedag "Poya", er også de andre fullmånedagene fridager på Sri Lanka.
Her er noen av de viktigste Poya-dagene
I Juni på fullmånedagen feirer man den dagen Buddhismen kom til Sri Lanka. Det var den opplyste munken Mahinda fra India som kom til Anuradhapura med Buddhismen for ca 2300 år siden.
Denne dagen hadde moren til prins Siddatha en merkelig drøm, og det var denne dagen hun bli gravid. På denne fullmånedagen fikk prins Siddatha en sønn, og samme natten dro han fra palasset for å bli asket.
Buddhistforbundet
Spørsmål og kommentarer: informasjon@buddhistforbundet.no