|
|
BUDDHISTFORBUNDET |
| Om oss | Aktiviteter | Buddhisme | Litteratur | Søk/linker |
Buddha sa at hans lære (Dhamma) egentlig bare dreier seg om to ting: Nemlig om lidelse, og lidelsens slutt. For etter dyp og innsiktsfull analysering av kropp, sinn og fenomener, fant Buddha ut at nettopp frihet fra alt som er vondt, er den ytterste konsekvens av våre bestrebelser å bli lykkelige. Til og med de vonde tingene vi aksepterer og velger å leve med, godtar vi fordi det er en del av de tingene som gir oss gode følelser. Men Buddha oppdaget at å oppnå dyp og total fred, er enda bedre enn opplevelsen av gode følelser. Denne veien til opplysning og indre fred, var egentlig det eneste Buddha underviste, men vi finner allikevel stoff i Tipitaka om nær sagt alle sider av livet som Buddha og disiplene hans ble konfrontert med.
Buddhismens forståelse av verden er veldig analytisk. Det er en dyp filosofi som tilbyr en mangesidig forklaringsmodell. Den er ikke negativ eller pessimistisk slik som mange i vesten feilaktig har fått inntrykk av. Det er en pragmatisk virkelighetsoppfatning som tar tak i sider av livet som vi ikke slipper unna. Alle de tingene vi ønsker oss og håper å, er alltid kun en mulighet, et kanskje. Mens de tingene vi ikke ønsker oss, og som vi søker å utsette for enhver pris, er helt sikre, ufravikelige ting. Altså, vi kan kanskje bli rike og lykkelige, men vi må helt sikkert eldes, bli syke og til slutt dø. Så langt er dette helt realistisk. Men så får vi vite at det er en vei ut, en ende å lidelse en gang for alle. Og ikke nok med at vi ser en vei ut, men at alle har potensialet til å nå denne frigjøringen, ved egen, rettledet innsats. Dette er veldig positivt. Og at vi ikke engang er avhengige av noen andres nåde for å bli fri, er i religiøs sammenheng sann optimisme. Dette synet er de fire edle sannhetene som Buddha proklamerte i sin første tale etter opplysningen, og er utgangspunktet for Theravadabuddhismens virkelighetsoppfatning.
1. Sannheten om lidelsen.
2. Sannheten om liselsens årsak.
3. Sannheten om lidelsens opphør.
4. Sannheten om veien til lidelsens opphør.
Buddha underviste å to nivåer. Han tilrettela med andre ord sin undervisning etter hvem han underviste. Det ene nivået er relativ sannhet. Eller som det heter å Pali: vohara-desana, og det andre er absolutt sannhet: paramattha-desana. Det er ikke noe kompatibilitets problem med de to forklaringsmodellene. De peker å samme virkelighet. Den ene med utgangspunkt i konvensjonelle begreper. Hverdagsnære eksempler, lignelser og parabler. Den andre med begreper som beskriver den absolutte virkelighet. Opp gjennom buddhismens historie har det utspunnet seg hete disputter om virkelighetoppfatninger. Dette har ledet til utviklingen av mange forskjellige Buddhistiske skoler og filosofiske retninger.
En viktig ting i buddhisters virkelighetsoppfatning er de tre kjennetegn: Anicca, dukkha og anatta. Den første er en direkte bevissthet om at alle ting i verden er forgjengelige. Den andre at forgjengelige ting er forbundet med lidelse. Den tredje er at alle ting som er forgjengelige og forbundet med lidelse, ikke kan være et selv. Læren om Anatta er helt særeget for buddhismen. At det ikke finnes en evig uforanderlig sjel. Helt motsatt av den hinduistiske ideen om en evig sjel atta.
Et annet viktig utgangspunkt for buddhismens virkelighetsoppfatning er at sinnet går foran alle ting. Dette står bla. annet i åpnings-verset til Dhammapada, en av buddhismens mest kjente skrifter. (Mano pubbangama dhammaa) Det at sinnet direkte forårsaker alle ting vi opplever i livet. Når Buddha snakket om verden mente han den "verden" som strekker seg fra toppen av hodet og ned til fotsålene våre. Dette er å en måte den verden vi opplever og som vi har forutsetninger for å si noe om. Det er også denne verden vi opplever den eksterne verden gjennom. Buddha definerte også våre seks sanser som "verden" Altså at syn, hørsel, lukt, smak, følesans og sinnets sans, er verden. Sinnet eller den mentale delen av oss innebefatter: Følelser, oppfattelse, mentale dannelser og bevissthet. Resten av verden, dvs. den materielle, eksterne verden, ble delt opp i de fire grunnelementene: Jord, vann, ild og luft. Eller for å si det mer vitenskapelig: soliditet, likviditet, temperatur og vibrasjon. Det beskriver å en måte hele den fysiske verden.
Buddha var ikke fremmed for at vi lever i et verdenssystem sammen med en hel masse andre verdenssystemer. Han beskrev faktisk kosmos som uendelig stort, bestående av verdener, og samlinger av verdener. (loka-khanda) hele to tusen år før Gallileo oppfant kikkerten.
Buddha hadde også et temmelig vidstrakt tidsperspektiv. Han nevnte flere tids eneheter som: Asankheyya, en evighet, eller noe som ikke kan telles. Eller kalpa, en noe mer overskuelig periode. Den tiden vi lever i nå kalles for et badra-kalpa, eller en heldig tidsepoke, fordi seks Samma-sambuddha'er viser seg i denne tiden. (Vår Buddha som ble født i India for 2543 år siden er nr. fem av disse. Den siste Buddhaen i vårt kalpa er Metteyya Buddha som kommer etter en lang tid.) La oss si at vi har en massiv firkantet steinblokk som er hundre meter høy, hundre meter bred og hundre meter dyp. La oss si at det kommer en ung pike en gang hvert hundrede år å berører steinblokken med et silke lommetørkle. Da vil det ta cirka en kalpa før hele denne steinblokken er slitt bort ! Men i Buddhas analyse av sinnet, snakket han om en strøm av bevissthets-øyeblikk som teller flere tusen å et knips. theravadabuddhismens virkelighetsoppfatning kan vi lese mer om i Brahmajala sutta i Digha Nikaya 1.1
Buddha var en virkelig stor humanist. Grunnen til at han begynte å undervise det han hadde oppdaget i det hele tatt, var å grunn av dyp medfølelse med alle mennesker og levende vesener. Buddha talte i mot det sterkt diskriminerende kastesystemet i India, og folk fra alle samfunnslag fikk lov til å bli munker og nonner i hans sangha. Vi mener også at Buddhas sangha var det første samfunnet i verden som gav kvinner muligheten til et liv i sølibat uten noen form for familie forpliktelser.
Buddhismen ser ikke å mennesker som herrer over alt levende liv å denne planeten. Vi er her å de samme vilkårene som alle de andre levende vesener å jorda, og vi fritas ikke for dårlig karma hvis vi dreper, dyr fordi at vi er mennesker. Menneskelivet ligger et sted midt på treet av livsformene. Under oss har vi de mindre heldige tilværelsene, og over oss har vi det himmelske hierarkiet. Buddha la særlig vekt på hvor sjeldent og dyrebart menneskelivet er. Menneskelivet er den beste plattform for åndelig fremskritt, fordi mennesker opplever en god halvpart av både gleder og sorger. Vi mennesker har derfor muligheten til å forstå og reflektere over virkeligheten. Vesener som befinner seg i himmelske tilstander, nyter og er ekstatiske hele tiden. De kan derfor ikke forstå hvorfor vi skal søke frihet fra lidelse...? Dyrene, og vesener i helvetes aktig tilværelser derimot, lider og er redde hele tiden, og har derfor ikke muligheten til å reflektere og utvikle seg åndelig
Helt teknisk så er et menneske en gruppe av fem ting. De heter pañcakkhandha og er: Kropp, følelse, oppfattelse, sinnsdannelser og bevissthet.
Metta, eller vennlig kjærlighet, er buddhismens grunninnstilling til hele menneskeheten og alle andre levende vesener for øvrig. Metta er en slags overordnet sympati med alle mennesker. Barn, voksne, kvinner og menn. Store, små, tykke og tynne. Både de som lever i nærheten av oss og de som lever langt unna oss. Vi ønsker oppriktig at de måtte leve i velbefinnende, at de er fri fra smerte, sorg og angst, og at de må leve i fred og harmoni. Metta er det motsatte av hat og aversjon.
Veien til frelse heter Denåttedelte veien. Dette er veien til nirvana. De åtte leddene å veien er:
Rett forståelse - At man skjønner de fire edle sannheteneKondensert dreier den åttedelte veien seg om tre ting: Moral, konsentrasjon og visdom.
Ved å praktisere innsiktsmeditasjon eller vipassana som det heter, kan man nå frem til opplysning og frelse. Vipassana går ut å å iaktta alle fenomener som oppstår i våre seks sanser. Vi mediterer med konsentrert oppmerksom slik at vi ser tydeligere alle kroppslige og mentale prosesser oppstå og forgå. Det er en direkte erfaringsprosess hvor vi forsøker å realisere sannheten om lidelse, sannheten om lidelsens årsak, enden å lidelse og veien som fører til enden å lidelse. Under en periode med Vipassana meditasjon oppfyller man alle de åtte leddene å den åtte delte veien.
Frelse iflg. theravadatradisjonen nås gjennom fire etterfølgende stadier. Disse heter magga-phala som betyr; Veien, og frukten av opplysning. Disse er:
1. Sotapati-Magga-PhalaMed hver av de fire magga-phalaene skjærer vi over noen av de ti båndene som knytter oss til livshjulet, én gang for alle. Disse er:
1. Idéen om at jeg er noe annet enn; kroppen, følelser, oppfattelse, sinnsaktiviteter og bevissthet.
2. Tvil angående Buddha-dhamma.
3. Troen å at etisk livsførsel alene automatisk fører til opplysning.
4. Sanselig begjær.
5. Hat og motvilje.
6. Begjær etter finere materie. (høyere plan)
7. Begjær etter immaterielle tilstander.
8. Innbilskhet. (subtilt)
9. Rastløshet.
10. Uvitenhet.
Ved oppnåelsen av den første, sotapati-magga-phala, kvitter vi oss med de tre første.
En som har nådd denne innsikten er en sotapanna. Ved neste steg svekker man sanselig begjær og hat betraktelig. Da er man en sakkadagami. Det tredje nivået av opplysning innebærer at man i tillegg til de tre første har gjort seg helt av med 4-5. En slik kalles anagami. En arahant, eller en opplyst person har oppnådd arahata-magga-phala. Han er fri fra alle bånd fra 1-10. Han er helt opplyst og blir ikke gjenfødt igjen. Ferdig er jobben, gjort er det som skulle gjøres.
En Arahant har samme nivå av frigjøring og opplysning som Buddha, men Buddha har i tillegg fullt utviklede paranormale evner og spesielle egenskaper som lærer.
Buddhismens kosmologi kan ligne litt å den man finner i hinduistiske bøker. Her blir verden delt inn i tre hovedsjikt. Disse er kama-loka, den sanselige verden. rupa-loka, formverdenen, og a rupa-loka, den immaterielle verden. Det finnes 11 eksistenser i kama-loka. Fra de nederste helvetene, dyreverden og menneskeverden, til de lavere himmelske verdener. Kjennetegnet for alle som lever i kama-loka er at ønsker sansenytelse. De kan se, høre og føle osv. I sjiktet ovenfor eksisterer kun subtil form. Her er vesener utstyrt med andre sanser, de er ikke interesser i vanlig sansenytelse slik som vi kjenner det. Disse kalles for devaer. Det er 16 himmelske verdener i dette sjiktet. I den formløse verden har ikke beboerne kropper engang. Det er fire tilstander i arupa-loka. De eksisterer som former av ren bevissthet, og nyter tilstander som uendelig-rom-bevissthet, tilstanden av ingenting-bevissthet, og subtile ting som, verken-bevissthet-eller-ubevissthet.
I buddhismen lærer vi at man oppstår i gudeverden som et resultat av moralsk levnet, gavmildhet og meditasjons i et tidligere liv. For å bli "gjenfødt" som en brahma-gud eller høyere, må man ha mestret Jhana-meditasjon, som er evnen til å forbli i dyp absorbert meditasjon i timevis. Men i Buddhismen er ikke målet å komme til himmelen. I beste fall er livet i de himmelske verdener bortkastet tid. Et behagelig tidsfordriv. I verste fall kan man gå glipp av muligheten til å høre Buddhas lære og nå virkelig frihet, fordi man befinner seg i brahma-loka. Og når man endelig har "brukt opp" livet der, og kommer tilbake til menneske verden, er Buddha-dhamma kanskje ikke lenger tilgjengelig. deva-loka kan imidlertid være en mellomlanding for en som har oppnådd det første eller det andre eller det tredje opplysningsstadiet, men som ikke ennå har oppnådd arahant status. Slike vesener dukker opp i deva-loka, etter at de dør som mennesker. De blir ikke født som mennesker igjen, men oppnår nirvana derfra.
De buddhistiske skriftene består av mange bøker i en samling som heter Tipitaka. Tipitaka er delt in i tre hoveddeler: Vinaya pitaka, Sutta pitaka og Abhidhamma pitaka.
Vinaya pitaka omhandler reglene for munker og nonner som Buddha la ned da han levde. Denne samlingen var den første som ble gjennomgått og resitert i fellesskap etter at Buddha forlot verden. Munken Upali ble tildelt rollen som Vinaya ekspert å det første konsilet i Rajagaha. Han kunne alle reglene veldig godt, og han ledet gjennomgangen av dem til enstemmig godkjennelse. Sutta pitaka inneholder Buddhas belæringer og taler han holdt rundt om i India under hans 45 år lange tid som lære r og leder for sanghaen. Munken Ananda var Buddhas assistent mesteparten av tiden under Buddhas virke. Derfor kunne han talene til mesteren bedre enn de fleste. Han hadde dessuten en fantastisk hukommelse, noe som kom godt med da han ledet gjennomgåelsen av suttaene å det første konsilet. Abhidhamma pitaka var opprinnelig først en lang sammenhengende tekst i Sutta pitaka, men ble etter hvert en egen samling av systematiske og analytiske avhandlinger.
Først ble alle tekstene lært utenat av munkene. Det var egne klostere som spesialiserte seg å en bestemt samling av tekstene, eller en spesiell del av en samling. Seks hundre år etter Buddhas bortgang, ble bøkene skrevet ned i sin helhet å Sri Lanka. De ble først skrevet ned på pali og senere oversatt til singhalesisk, og så oversatt tilbake til pali av den store oversetteren Buddhaghosa. Buddhaghosa skrev også den kjente meditasjonsmanualen Visuddhimagga som er en veldig viktig bok for theravadatradisjonen. Underveis kom kommentarene og underkommentarene. Den eldste kommentarlitteraturen ble faktisk til mens Buddha ennå levde. Etter at Buddha hadde holdt en konsis tale hvor han forklarte essensen av sitt budskap, ble munkene ofte sittende igjen å høre å en av de eldre opplyste munkene utdype det Buddha hadde sagt. Munken Kaccayana var spesielt flink til å forklare i detalj det Buddha hadde forklart i korthet.
| Digha nikaya | de lange samtalene | |
| Majjhima nikaya | middels lange samtaler | |
| Samyutta nikaya | grupperte samtaler | |
| Anguttara nikaya | nummererte samtaler | |
| Kuddhaka nikaya | de korte samtalene. |
I Kuddhaka nikaya finner vi kjente bøker som: Dhammapada, Udana, Sutta nipata, Itivuttaka osv.
Den 6. sanghayana-utgaven av Tipitaka (Burma 1956) rommer 146 bind, eller 52,602 sider.
Buddhistforbundet
Spørsmål og kommentarer: informasjon@buddhistforbundet.no