|
|
BUDDHISTFORBUNDET |
| Om oss | Aktiviteter | Buddhisme | Litteratur | Søk/linker |
Har du spørsmål eller er det noe du lurer på som har med buddhismen eller Buddhistforbundet å gjøre? Nedenfor finner du svar på mange typiske spørsmål vi har svart på tidligere. Vi har et lite svarpanel som kanskje kan svare på dine personlige spørsmål. Vi har ikke kapasitet til å svare skoleelever som trenger hjelp til skoleoppgaver. Vi kan heller ikke svare på spørsmål om hva buddhismen mener om alle mulig slags ting som ikke har noe direkte med buddhismen å gjøre. Hvis dere lurer på noe som har med en bestemt tradisjon å gjøre eller rent kulturelle ting, så anbefaler vi dere å ta direkte kontakt med den gruppen i BF som representerer den tradisjonen dere er interessert i. Men se om ikke du finner det du lurer på her på disse sidene først.
Buddha
Lidelse
Bønn
Leveregler
Menneskesyn
Matvaner
Noen spørsmål om
kultur og samfunn
Høytider
Buddhismen og andre religioner
Homofili
Kvinnesyn
Nirvana
Tvangsgiftemål
Hvor mange ganger om dagen mediterer buddhister?
Guder og gudeskikkelser i buddhismen
Historien, gud(er), verden og mennesket, utøvelse
av religionen/lover
Utmelding av statskirken
Kloning
Hvordan er det å være munk i Norge?
Filmer om buddhismen
Fire utenkelige temaer
Et intervju
Er jeg buddhist?
Spørsmål til skoleprosjekt
Unngå å drepe insekter?
Hvordan verden ble til
Onskapen i mennesket
Begjær etter å nå nirvana
Vennlighet og den åttedelte veien
De fem levereglene
En buddhists hverdag
Helt konkret om karma, gjennfødelse og helligdager.
Munker og nonners klær
Gjenfødsel
Pasifisme
Abort og prevansjon
Meditasjon
Theravada, virkelighets menneskesyn, frelselære,
gudelære, skrifter
Buddhismens folkelige tradisjoner
på Sri Lanka
Buddha
Hvem var Buddha?
Buddha vokste opp som prins for ca. 2500 år siden ved det som nå er grensen mellom India og Nepal. Selv om han levde et overdådig liv, avskjermet og med alt han skulle trenge, kom han til at han ikke kunne unnslippe sykdom, alderdom og død. Med et dypt og inderlig ønske om å finne ut av dette forlot han palass og familie på let etter svar. Seks år seinere kom han til et gjennombrudd noe som han beskrev som å våkne opp til en forståelse og innsikt. På språket pali kalles dette bodhi, derav navnet Buddha - den våkne. Resten av livet lærte han bort til andre det han selv hadde erkjent og samlet en stor skare med tilhengere rundt seg. 85 år gammel døde han.
Var Buddha en gud?
Buddha var et helt vanlig menneske, på ingen måte en gud eller et overmenneske.
Hvorfor sier buddhismen at alt er lidelse?
Dette er faktisk feil! Buddhismen sier ikke at alt er lidelse. Buddha forklarte:
Fødsel gjør vondt, alderdom gjør vondt, døden gjør vondt, sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot gjør vondt. Det gjør vondt å være sammen med det som du ikke liker. Det gjør vondt å være adskilt fra det som du liker. Det gjør vondt når du ikke får det du vil ha.
Dette er ikke det samme som å si at alt er lidelse, men heller at lidelse finnes. Det finnes noe som gjør vondt.
Lidelse er på norsk et veldig sterkt ladet ord. På pali, som er språket de gamle tekstene er skrevet på, betyr dukkha alt på en skala fra det minste ubehag til det verste vi kan tenke oss. Derfor er lidelse sånn sett en dårlig oversettelse av ordet dukkha. Buddha tok tak i en problemstilling. En oppriktig forståelse av lidelse er nødvendig som et utgangspunkt for å ta problemstillingen på alvor, men vi stopper ikke her. Nettopp ved å ta tak i problemet er det vi kan komme til å klare og løse det. Det er hele målet med Buddhas lære.
Er ikke buddhismen en livsfiendlig religion?
Hvorfor skulle den være det? Det er jo nettopp her og nå i dette liv vi har mulighet til å finne den høyeste lykke og tilfredsstillelse, forklarte Buddha. I buddhismen er det ingen selvfornektelse for så etter døden komme til en himmel eller et paradis. Målet kan nåes her og nå, og veien dit er en glede å gå fra begynnelse til slutt.
Hei! Jeg er en 14 år gammel jente, og jeg har om buddhismen på skolen nå. Jeg lurer på om man går i et tempel og ber og sånt til buddha, og i så fall, hva ber man om?
Svaret på det du lurer på er ganske enkelt: Man ber ikke til Buddha. Buddha var et menneske som levde for sånn cirka 2500 år siden, og døde da han var rundt 80 år gammel. Han verken var eller er noen gud eller liknende som man ber til om noe.
Når man i buddhismen somme tider bruker ordet "bønn", betyr det egentlig det å sette seg noe fore, og framfor setter man seg fore å frigjøre seg fra slikt i en som skaper lidelser for andre og en selv: innbilninger og forutinntatthet, hat og motvilje, grådighet og griskhet, misunnelse, og egoisme, slik at klarhet og forståelse, nestekjærlighet og godhet, fredfullhet og sinnslikevekt, og glede kan komme til sin fulle rett.
Hva slags leveregler har en buddhist?
De fem levereglene er grunnlaget for en etisk livsførsel. Disse er:
I tillegg bør man la være å tjene til livets opphold på måter som skader andre, f. eks. våpenhandel, handel eller produksjon av rusmidler og giftstoffer, drap av levende vesener, kjøp eller salg av mennesker og dyr, svindel osv.
En er for all del ikke pålagt å følge disse, men sterkt anbefalt. Dette er leveregler alle har fordeler av å følge uansett om man vil kalle seg buddhist eller ikke. Ved å følge disse vil man unngå mange uønskede opplevelser og situasjoner. Mer generelt kan man si at man skal unngå å gjøre det onde, og forsøke å gjøre det gode. Innerst inne vet vi godt hva det vil si, men noen ganger trenger vi noen rettningslinjer. Da er det ikke så lett å forhandle med seg selv om det man gjør er godt eller dårlig. Hvis man forsøker så godt man kan å følge disse levereglene vil man snart merke positive resultater. En vil føle seg bedre, ha god samvittighet og unngå mange problemer.
Hvilke hverdagslige plikter har en buddhist?
Buddhister har ikke noe som alle er pålagt å gjøre, f. eks. ritualer, bønn, eller slik som for kristne å gå i kirken. Å være buddhist er basert på frivillighet av å forstå hvordan gjøre gode ting, unngå å gjøre usunne ting og trene sitt eget sinn i oppmerksomhet, visdom og vennlighet. I mange buddhistiske land er fullmånedagene dager som det er vanlig å sette av til litt ekstra religiøs praksis. Disse dagene er ikke på noen måte "helligdager", men har vært dager man ofte har satt av. En lang tradisjon som går helt tilbake til Buddhas tid.
Hva er menneskesynet i buddhismen?
Noen viktige elementer i buddhismens menneskesyn er at mennesket ikke har noen sjel, er ikke skapt, karma og gjenfødelse, og at det er kun en selv som kan frigjøre en fra all lidelse, som er buddhismens mål.
I buddhismen deles mennesket i hovedsak inn i to deler - kropp og sinn. Mer nøyaktig deles kropp og sinn inn i fem grupper: Kropp, følelser, identifikasjon, tanker/handlingsimpulser og bevissthet. Kroppen utgjør den fysiske delen, mens de fire resterende utgjør de mentale bestandeler. Disse fem gruppene utgjør hele personen, med personlighet, handlinger og synspunkter mm.
De fem gruppenes tilblivenhet skjer i henhold til den tolvleddede årsakskjeden. Den forklarer hvordan ting oppstår og igjen forsvinner, det ene avhengig av det andre som faktor. Kropp og sinn er altså fullstendig forgjengelig, og betinget i en vedvarende prosess. Det forklares også at det heller ikke finnes en første opprinnelig årsak. Slik forklares også at mennesket ikke har et opprinnelig opphav (er skapt), men snarere er en strøm av betingede prosesser manifestert i de fem gruppene gjennom flere liv.
Sentralt i buddhismen er også læren om anatta - ikke-sjel. Her forklarer Buddha at det i de fem gruppene ikke finnes en sjel, eller en indre varig substans. I gjenfødelsesprosessen er det da selvsagt ikke en sjel som blir gjenfødt, siden dette ikke eksisterer. Hvert eneste øyeblikk gjennom hele livet fødes en ny tanke, ny følelse, ny handling osv, som et resultat av tidligere tanker, følelser og handlinger. Denne prosessen forstetter også videre når et menneske dør.
Synet på at det finnes en sjel eller et "jeg" er en illusjon forankret i uvitenhet. Det er i bunn og grunn denne uvitenheten som er årsaken til hele denne prosessen av de fem gruppene. Dette evige hjulet med gjenfødsel og død fortsetter så lenge årsaken til dette er der. Denne forgjengeligheten innebærer smerte, sorg og lidelse. Siden ting ikke varer kan det heller ikke gi tilfredsstillelse. Slik har man tre kjennetegn på all eksistens: Forgjengelighet, lidelse og ikke-sjel.
Siden det ikke finnes en sjel, et "jeg" eller en indre vedvarende "kjerne", kan man lure på hva som styrer våre handlinger og tanker. Enhver tanke, tale eller handling har et etterfølge - et resultat. Ordet karma betyr nettopp handling. En dårlig handling er noe som fører til et dårlig resultat, altså noe vondt for oss selv og andre. En god handling er noe som fører til det motsatte, velvære og lykke for oss selv og andre. Slik snakker man om god og dårlig karma og intensjonen bak handlingen er det avgjørende. Handlinger gjort med hat, sinne, grådighet osv. er dårlige handlinger. Handlinger med årsak i vennlighet, gavmildhet, ikke-ondskap osv. er selvsagt gode handlinger.
Vi er et resultat av det vi har tenkt, sagt og gjort, og dette er dette som blir til det vi kan kalle vår personlighet. Vår karma avspeiles i våre vaner, meninger, reaksjoner, syn på ting mm, altså hele vår person. Siden våre tidligere handliger betinger det vi liker og ikke liker osv., er det vår karma som er årsaken til begjæret og bestemmer hva vi liker og ikke liker. Alle tanker, ord vi sier, og handlinger styres av hva vi liker og ikke liker, uten av vi nødvendigvis merker det, altså underbevisst.
Karma er ikke noe som kan overføres til andre. Gjør man noe ondt mot en annen er det en dårlig handling med et dårlig resultat for den som utfører handlingen. Offeret for denne dårlige handlingen får ikke dårlig karma av denne dårlige behandlingen. Offeret sin karma bestemmes hvordan han reagerer på denne handlingen - dvs. avhenger av om han reagerer med f. eks. hat eller tilgivelse.
Et hvert menneske har en mulighet til å nå buddhismens mål. Denne veien er uavhengig av kjønn, rase og hvilken samfunnsklasse man tilhører. Det er ens handlinger som avgjør. Buddha var kun en veiviser. Han kunne ikke gjøre andre fri - det kan man kun gjøre selv ved å bruke metodene som er forklart. Buddhas vei vil, hvis man fullfører den, føre til opphør av denne kontinuerlige tilblivelsesprosessen med gjenfødsel og død, og føre til den høyeste lykke som er varig, fullstendig og uten bivirkninger.
Jeg et prosjekt om buddhistisk matkultur. Har buddhistene noen ting de ikke kan spise/drikke? Er det noen spesielle bordskikker? Ellers andre matskikker som er annerledes en den vestlige matkulturen?
Det finnes ikke noe man kan kalle en særskilt buddhistisk matkultur. Det finnes heller ikke noe man kalle felles "buddhistiske bordskikker".
Buddhismen er ikke som noen andre religioner som til dels detaljregulerer folks liv på felter som mat, klær, samliv osv. Å lete etter paralleller i buddhismen til fenomener man finner i f.eks. kristendommen, blir derfor ofte å lete etter noe som ikke eksisterer.
Ettersom buddhismen vektlegger ikke-vold, finner man at mange buddhister er vegetarianere, uten at man av den grunn dermed kan si at det er snakk om noen "buddhistisk matkultur". Vegetarianisme er altså ikke noe buddhistisk "påbud" eller krav eller liknende, men noe man evt selv velger, hvis man kan/vil.
Hvordan er synet på ekteskapet?
Hvor unge er de når de gifter seg i gj.snitt?
Hva slags samlivsformer er tillatt?
Er sex før ekteskapet tillatt?
Er samboerskap tillatt?
Hvor mange barn er det vanlig å få i en buddhistisk familie?
Samliv er ikke regulert i buddhismen. Det finnes ikke regler for hvordan dette skal foregå. Likevel er gjensidig respekt og likeverd i samlivet en viktig verdi i buddhismen.
Hva har tradisjonelt sett vært buddhismens gjeldende syn i henhold til emnet politikk og religion?
I buddhismen har man ingen regler for hvordan politikk og samfunnstyring skal foregå. Buddha i sin tid rådet konger og andre i ikke-vold, vennlighet osv.
Har denne religionen egene seremonier for overgangsritene?
I buddhismen er det ingen overgangsriter eller seremonier som har ikke sitt utspring fra Buddha og er felles for alle. Det er noen få ritualer for munker og nonner. I buddhistiske land har man selvsagt ritulaer for bl. a. bryllup osv. men dette er kulturellt betinget, men kan ha fått et buddhisisk preg og innhold.
Er det noen form for seksualundervisning i buddhistiske skoler?
Behandles jenter og gutter likt i familiene?
Får jenter det samme skoletilbudet som gutter ?
Undervisning og familieliv er også noe som avhenger av samfunnet og kulturen i de enkelte land. Dette er heller ikke regulert av buddhismen.
Jeg er redd for at ingen av disse spørsmålene har noe med buddhismen å gjøre. Dette er ting betinget av kulturen og samfunnet i de enkelte land. Hvordan dette arter seg er forskjellig fra land til land, også i buddhistiske land. I buddhismen er det ingen deltaljstyring av hvordan mennesker skal leve, slik som man kan finne i noen andre religioner.
Feirer buddhistene noen helligdager eller høytider?
Vesak er dagen som markerer Buddhas fødsel, oppvåkning og død. Den dagen feires på fullmånedagen i mai i nesten alle av buddhismens ulike tradisjoner. For mange buddhister er fullmånedagene dager lekfolk setter av til buddhistisk praksis. Disse er på ingen måte "helligdager" som man er pålagt å følge eller som man har visse plikter knyttet til. Ellers har de ulike land og tradisjoner forskjellige dager de markerer, men som ikke er felles for alle land og tradisjoner.
Vi har fått i oppgave å sammenlikne buddhismen med andre religioner. Kan dere hjelpe oss?
Å sammenlikne buddhismen med andre religioner er ikke helt enkelt. Når man skal ta for seg buddhismen, er det viktig å ha klart for seg at man ikke kan sammenlikne buddhismen parallelt med religioner som baserer seg på gudetro, slike som kristendom, hinduisme, islam osv. Ofringer, tilbedelse og bønn osv. til guddommer er noen av kjennetegnene ved gudebaserte religioner, som man ikke finner i buddhismen. Buddhismen dreier seg om noe helt annet enn å tilpasse seg, eller underlegge seg en guddom. Man har altså ingen ritualer foreskrevet av en guddom, og som alle buddhister forventes å etterleve.
Derfor finnes derfor heller ingen felles ritualer tilknyttet f. eks. bryllup. Dette er kun kulturelt og ikke underlagt buddhismen. Slikt varierer sterkt fra kultur til kultur, og sted til sted hvor buddhisme finnes. Man finner heller ikke delvis detaljreguleringer av dagligliv og samfunn som man kan finne i noen andre religioner.
Homofili
Hva er buddhismens syn på homofili?
Homofili er én for for menneskelig annerledeshet, og man finner ingen støtte i buddhismen til annet enn også å la det være rom for homofiles annerledeshet.
Hva er kvinnesynet og kvinnens rolle i buddhismen?
Egentlig er det ingen forskjeller på kvinner og menn i buddhismen. Kulturelt kan det være forskjeller på hvordan kvinner og menn lever i de forskjellige buddhistiske land, men det har egentlig ingen ting med buddhismen å gjøre.
Hva er nirvana?
Det er veldig vanskelig å forklare med ord hva nirvana er. Lettere å si hva det ikke er. Buddha forklarte at nirvana er når hat, begjær og utvitenhet er utslokket i vårt eget sinn. Det er nettopp utslokket ordet nirvana betyr. Det er hverken et sted eller en tilstand og på ingen måte en himmel. Man sier at nirvana er ubetinget, det som ikke er blitt til, som ikke er laget og heller ikke er sammensatt. Dette er den høyeste fred og lykke, men ikke fordi man har oppnådd noe, men fordi hat, begjær og uvitenhet er gjort ende på.
Dette målet blir klarere og klarere jo mer man trener på den buddhistiske veien. Før man begynner på veien er nirvana nærmest uforståelig.
Nirvana har forsåvidt to sider. Det ene er når en person har fullført den buddhistiske vei og gjort ende på alt hat, begjær og uvitenhet en gang for alle. Det andre er når en slik person dør. Det siste kalles parinirvana.
Forekommer det tvangsgiftemål i buddhismen?
Dette er en kulturell problemstillng. Buddhismen har ingen regler for hvordan giftemål skal foregå. Det kan vel hende at det praktiseres i noen asiatiske land blant buddhister, men buddhismen er i hvert fall helt i mot slik praksis.
Meditasjon er å trene sitt eget sinn for å utvikle gode egenskaper som vennlighet, medfølelse, oppmerksomhet forståelse og visdom. Meditasjon er derfor ikke et rituale eller noen for for bønn, men en treningsform man bør helst gjøre så ofte og så mye som mulig. Som buddhist er man ikke pålagt noen ting og buddhismen er ingen lov-og-regel-religion :-)
Hvilke guder/gudeskikkelser er det i buddhismen?
Buddhismen omfatter ingen guder / gudeskikkelser i den betydningen man
legger i ordet i kristendom, hinduismen, jødedom, islam osv.
Hei!
Vi har et prosjekt på skolen nå for tiden som handler om verdensreligionene. Vi skal her skrive litt om hver religion. Jeg lurte på om dere hadde noe informasjon om dette innenfor buddhismen:
--HISTORIEN
--Forståelsen av gud(er), verden og mennesket
--utøvelse av religionen/lover
Det hadde vært kjempeflott om dere kunne hjelpe meg med dette! Det ville jeg satt stor pris på!
Buddhismen som verdensreligion er delt inn i to hovedskoler eller retninger: Disse er theravada og mahayana.
Theravada eller den gamle skolen fikk utbredelse i Sørøst-Asia i land som Sri Lanka, Burma, Thailand, Kambodsja, og Laos. Theravada har også litt fotfeste i Nepal, India, Bangladesh og har vært en tur innom Vietnam.
Mahayana eller "den store vogn" har tradisjonelt vært størst i nordøst asia i land som: India, Tibet, Nepal, Kina, Mongolia, Japan, Korea, og Vietnam. Det er et land i verden som har mahayanabuddhisme som statsreligion, det er Bhutan, et lite kongerike i Himalaya. Og Sikkhim, det lille landet som ligger klemt mellom Bhutan og Nepal.
Buddhismens utbredelse har en 2500 år lang historie med tradisjoner og retninger som har kommet og gått, ut og inn av de forskjellige landene asia. Noen ganger ble buddhismen helt borte, for så å dukke opp igjen. Det te temaet kan dere skrive doktoravhandling om. Det er svæææært !
Noen land som idag ikke har noen levende buddhistisk tradisjon var store buddhistbastioner i gammel tid. I Pakistan f.eks. lå et av de mest kjente buddhistiske universitetene; Takshila. Det finnes masse arkeologisk materiale for buddhistinteresserte i Pakistan. Et annet land hvor buddhismen ble helt utryddet av muslimene er Afghanistan. Det sies at Buddhas matbolle ligger på et museum i Kabul. Afghanistan har noen av verdens største utendørs buddhafigurer hogd ut av fjellet. Disse har blitt beskutt og delvis ødelagt i nyere tid, men UNESCO har satt igang tiltak for å bevare det som er igjen av dem.
I nyere tid har buddhismen fått voldsom popularitet i vesten. Både i Europa, Australia og USA finner vi buddhistsentre og klostre fra alle de buddhistiske tradisjonene. Sist jeg så en oversikt for England var det over 50 buddhistetablisementer bare i London.
Vennlig hilsen Hasse
Jeg er tysk men bor i Norge. Da jeg kom hit var det ingen som spurte meg om jeg er medlem i et eller annet religion eller kirke. Så hva skjer da med den delen av skatten som vanligvis går til statskirken. Går den ditt sålenge jeg ikke sier noe annet? Eller går den ikke noen steder? Hva ville skje hvis jeg blir medlem i Buddhistforbundet?
Som medlem i Buddhistforbundet måtte jeg ja melde meg ut av kirken. Men jeg er ikke registrert i Norge, men i den katolske kirken i Tyskland. Måtte jeg da melde meg ut i Tyskland?
Nei, du trenger ikke melde deg ut av kirken i Tyskland. Medlemskapet i den katolske kirken i Tyskland berører ikke spørsmål om den norske kirkeskatten. Ja, i Norge meldes alle automatisk inn i den norske kirke hvis man ikke oppgir annet. Kirkeskatten går automatisk til den norske kirke. Hvis du bare melder deg ut av den norske kirke så fortsetter kirkeskatten å gå til den norske kirke, med mindre du også melder deg inn i et annet trossamfunn. Hvis du først melder deg ut av kirken og så melder deg inn i Buddhistforbundet så vil kirkeskatten komme BF til gode.
Vi er noen elever ved Nissedal ungdomskole som lurer på hvilket syn buddhismen har på kloning.
Hvis kloning bidrar til å rense sinnet for uvitenhet hat og begjær og til å gjøre slutt på lidelse så er vi for det. Hvis kloning ikke bidrar til å rense sinnet for uvitenhet, hat og begjær, og ikke helper til å gjøre slutt på lidelse så er vi imot det.
Ellers så forbeholder vi buddhister oss retten til ikke å ha en felles, religiøs mening om alle de tingene som ikke har noe med Buddhas lære å gjøre. Dette temaet var lite aktuellt på Buddhas tid for ca. 2500 år siden.
Hvordan er det å være en buddhistmunk i Norge? Hvilke plikter utfører man som buddhistmunk?
Jeg foreslår at du spør en munk !
Ta direkte kontakt med:
Khuong Viet Tempel
v/ Thich Tri Minh og Thich Quan Khong
Blystadveien 2
N-2006, Løvenstad
Tlf: 67 97 19 05
-- Der bor det til enhver tid ca. 5 munker.
Hei, jeg er en lærerstudent, som ønsker å lese mer om buddhismen for å supplementere til pensum i KRL-faget. Er det også mulig å få vite hva dere mener er egnet litteratur og feks film og kunst i undervisningen om buddhismen?
"Lille Buddha" er en bra film.
"Kundun" (Om Dalai Lama) er og en bra film.
-- Men hvis du kan bestille "Doing time doing Vipassana" fra Pariyatti
books så har du en levende "fra virkeligheten" film om hvordan meditasjon
kan forandre samfunnet. Den kan bestilles fra
http://www.pariyatti.com/books/99999-00070.html
Hei!
Fysst vil eg bare sei at eg syns det er flott med denne mogelegheita til å kunne stille spørsmål om ting ein finn uklare!
Eg irriterer meg litt over desse "fire utenkelege temaer som Buddha rådet oss til å ikke forfølge" Altså verdener, vesener, karma og Buddhas sinn. Kvifor er det usunnt å fundere på dette? Er det utenkeleg at eg kan kome fram til noko fornuftig innanfor dessa temaene? Meiner ein å sei at desse tinga fann ikkje Buddha fram til nokro gode teoriar om, så difor lar me det bare vere som det er, så slepp me å tenke så mykje? Eg syns bare det er litt rart at ein skal slå frå seg dilemmaer som det ikkje er innlysande svar på. Kvifor blir det sett på som negativt å filosofere litt, gjeld det same med folk som lurar på kvifor me lev?
-- Takk til deg som setter pris på denne tjenesten vår, og at du benytter deg av den.
Jeg synes det er fint at du irriterer deg litt over dette, Det er nemlig ikke hver dag vi får en slik real utfordring ;-) Dessuten elsker vi buddhister en god debatt om slike ting. Du har jo rett på en måte, det er jo ikke særlig buddhistisk å holde ting hemlig, og så kommer det plutselig fire spørsmål som vi ikke skal stille.... ? hmm.
Buddha sa jo om seg selv at han var en "åpen-hånd-lærer" som ikke skjulte noen ting, og at det ikke fantes esoteriske hemligheter i hans lære (dharma). På Buddhas tid var det derimot vanlig at lærde hindu-brahminer holdt det religiøse faget i lukket hånd, og det var bare sønner av brahminene og andre fra samme kaste som fikk ta del i kunnskapen. På den måten forble de religiøse hemlighetene innen "familiebedriften". Denne tradisjonen var én av de tingene Buddha var imot.
Hva var det Buddha egentlig visste, og hva var det han tilbød å kunne gi svar på ? Buddhas spesielle kunnskap innebar blant annet at han var "lokavidu" eller verdensviter. Dvs. han visste alt om verden. Men for Buddha var "verden" ikke bare geografi. Han omtalte også denne kroppen fra toppen av hode og ned til fotsålene som verden, fordi det er dette organet vi opplever verden igjennom. Han erklærte eksistensen av den sanselige verden bestående av dyreverden, menneskeverden, helveter og halv-gudenes verden. Formverdenen bestående av høyere eksitstenser som ikke var betinget av sanselig nyeltog den formløse verdenen. Disse verdnene korresponderer med de meditative tilstander han oppnådde.
Buddha beskrev også det fysiske kosmos på en overraskende moderne måte med sin beskrivelse av denne verden som en del av en større verdens hop som igjen var del av en enda større samling av verdener, eller loka-khanda. Og at det var mange slike loka-khandaer.
En annen av Buddhas attributter er "satta-deva-manussanam" En trener av guder og mennesker. Altså den mest kompetente lærer og trener i åndelig disiplin. Han kjente de forskjellige veseners temperament og psykologiske diposisjon og gav undervisning deretter. Så han måtte ha hatt ganske god peiling på verdener, vesener og karma. Og hans egen kapasitet som sammasambuddha var han selvsagt klar over.
Buddha mente oppriktig at vanlige mennesker også hadde kapasitet til å oppnå den samme opplysningen og frigjøringen som han selv nådde frem til ved den store oppvåkningen under bodhitreet. Det var derfor han tilbragte 45 år etter opplysningen, dvs. resten av sitt liv, på å undervise og trene lekfolk og ordinerte i denne veien. Men han selv var en selvopplyst buddha og en slik har endel ekstra tilleggsegenskaper som "vanlig opplyste" elever ikke har. Det betyr ikke at de er mindre opplyste enn Buddha, men de har ikke alle de paranormale evnene som en sammasambuddha har.
Buddha ble også kalt "sabbaññu" -- allviter eller omniscient. Buddha så ihvertfall at disse fire temaene var tilnærmet uendelige, og at hvis selv en ekstremt begavet person brukte hele sitt 80 år eller 100 år lange menneskeliv på ett av disse spørsmålene, så ville han/hun ikke være i nærheten av å komme til bunns i det.
Det Buddha underviste var egentlig bare to ting: Lidelsen, og veien som fører til slutten på lidelsen. -- Hva vi må gjøre for å våkne opp fra uvitenhet, hat og begjær. Hvordan vi skal oppnå total frigjøring, fred og virkelig lykke. Alle de andre tingene er ikke Buddhas område. Du kan ikke spørre en snekker om hvordan man konverterer filsystemer på en avansert datamaskin, kan du vel? På samme måte kunne nok ikke Buddha svare deg på hvor mange meter det er til månen, eller hvor mange biler det vil være i fremtiden etter hans tid.
Dette er verdslige ting som ikke har med dharma å gjøre, og det er disse fire ofte stilte spørsmålene også. Disse spørsmålene var Buddhas oftest stilte spø som han ikke svarte på. Moderne vitenskapsmenn og astrofysikere vet i dag at kosmos antalgelig ikke er en statisk enhet. Det riktige svaret på hvor stor verden er vil være avhengig av når du spør, og hvor du er. Til alle tider har folk vært opptatt av de store spørmålene her i livet og disse fire spørsmålene er slike spørmål som folk liker å spekulere i og lage sine egne teorier rundt. Buddha sa at disse fire spørsmålene var blindveier og hadde ikke noe poeng. Ok. la oss si at du fikk vite hvor mange vesener som har levd, som lever og som kommer til å leve... Og hva så? Hva skal den kunnskapen lede til ? Kunnskap om disse tingene (som vi allikevel ikke har kapasistet eller tid til å ærverve oss) leder ikke til slutten på lidelse, til opplysning eller frigjøring. Derfor anbefalte Buddha å ikke kaste bort tiden på disse spørsmålene.
1: hvordan er din hverdag sammenlignet med en kristen sin hverdag?
Bortsett fra at jeg ikke leser bibelen og ikke går i kirken, så tror jeg ikke at min hverdag er så veldig annerledes enn for en kristen. Men som Buddhist resiterer jeg vers på pali språket for å minne meg selv på Buddhas kvaliteter og de tingene han lærte oss. En annen forskjell er at jeg mediterer en stund om kvelden. Da sitter jeg på gulvet med korslagte ben, prøver å ikke tenke mer på hverdagslige ting, og øver meg i oppmerksom konsentrasjon.
2: hvordan ser du på livet?
Livet er på en måte litt trist fordi det er så mange usikre ting, og at fordi at når man er født så er det ingen vei utenom at vi også må dø. Vi kan ikke bestemme hvor lenge vi skal leve, eller om vi skal få det slik vi ønsker oss. Vi går ikke rundt å tenker på det til vanlig, men vi har det i bakhodet. På en annen side vet vi buddhister samtidig at vi er veldig heldige, ekstremt heldige som har blitt født som mennesker. Vi tror at menneskelivet er en sjelden sjanse til å utvikle oss og forstå mange ting. Når man har fått et menneskeliv og attpåtil har fått høre om Buddhas lære, da begynner livet å få en virkelig meningsfull retning. Buddhismen lærer nemlig at vi mennesker kan nå den høyeste innsikt og tilstand her i dette livet, ved egen anstrengelse. Men da må man også stå på og ikke være lat. Hvis man når selv et lite stykke på denne veien, har ikke livet vært bortkastet, men til stor nytte for en lang tid fremover. (Fremtidige liv også)
3: hva er viktig for deg i livet/hva ønsker du som buddhist å oppnå?
En buddhist ønsker å oppnå lykke og fred her i dette livet, og i det neste også, for til slutt å oppnå nirvana som er den høyeste endelige lykke. Slutten på alt som gjør vondt. Men buddhister har som alle andre mennesker; forskjellige åndelige ambisjoner. Noen kan ikke se for seg at de vil klare å oppnå Nirvana i overskuelig fremtid, men ønsker kanskje heller å "mellomlande" i en av de høyere verdener, i en tilstand som er langt lykkeligere enn den vi mennesker opplever til vanlig. Mange kjente buddhister jobber hardt for å oppnå fred i verden (F.eks. Dalai Lama) I Buddhismen er det ikke noe enten eller om man vil være lykkelig her i dette livet, eller komme til himmelen når man dør. Men at veien til nirvana er en slags naturlig fortsettelse av at man ønsker å være glad og tilfredsher og nå også. I buddhismen ser vi folk som gir opp mange gleder og morsomme ting, som f.eks munker og nonner. Vi mener at det er nødvendig å gi opp en bra ting for å oppnå en enda bedre ting. Det er en frivillig greie hvor intenst man ønsker å gå veien.
4: hva må en gjøre for å bli buddhist?
Strengt tatt trenger man ikke gjøre noe annet enn å ta tilflukt i De tre juveler.
At man tar tilflukt betyr at man anerkjenner Buddha som sin lærer, at man ønsker å praktisere det Buddha lærte oss, og at man søker fellesskap med andre buddhister.
5: hvorfor mener dere at buddhismen er det rette?
Jeg kom fram til dette fordi at det Buddha underviste kunne jeg se selv at stemte. Fordi læren gav ordentlige svar på alle de tingene jeg synes jeg ikke fikk svar på i andre religioner. Buddhismen er en utrolig stor og dyp lære, helt annerledes enn de andre religionene. Og fordi det oppfordres til å finne ut selv om det vi læ rer stemmer med det vi erfarer eller ikke. Hele buddhismen er på en måte en erfaringsprosess. Buddha var ikke interessert i at folk bare trodde blindt på ham. Hvis de gjorde det så ville det jo vært helt bortkastet at han underviste oss i 45 år.
6: hva skjer etter døden?
Vi tror at så lenge det er igjen uvitenhet, hat eller begjær i oss, så vil vi bli født igjen og igjen, helt til vi har løst denne floka. Vi tror at det siste bevisste øyeblikket i dette livet på en måte gir oss fart inn i neste eksistens. Det er ikke helt den samme personen som blir gjennfødt, men det er ikke en annen ny person heller. Men betinget av det vi var i forrige livet, blir vi til igjen. Det finnes faktisk en del "buddhister" som ikke tror på gjennfødsel også. De setter pris på alle de andre sidene ved Buddhas lære og er fornøyde med det.
7: ber dere eller har andre religiøse ritualer?
Det ser kanskje ut som om vi ber, men vi føler det ikke sånn selv. Vi ber ikke noen andre makter om at de må gi oss noe, eller legge forholdene til rette for oss slik at vi får hva vi vil. Men vi sier utenat endel vers med ting som Buddha har sagt som vi bør huske på. Å fremsi disse tingene er også en slags meditasjon som roer sinnet og jager usunne tanker vekk.
8: hvordan ser dere på ekteskapet/skilsmisse?
Vi er veldig opptatt av harmoni og samhold, men vi er også veldig opptatt av at ingen skal lide å ha det vondt i år etter år p.g.a. en fæl ektefelle som gjør en ulykkelig. Det blir derfor alltid en vurderingssak om hvordan man ungår mest lidelse for alle parter på lang sikt. Foreldre bør tenke på at de kan ødelegge mye for barna og barnas fremtid hvis de skiller seg. Ved skilsmisse deler man opp familiens velstand og økonomi slik at partene ofte må slite med dårlig råd for resten av livet. Barna mister gode eksempler og kan bli likegyldige til å gjøre noe ordentlig i livet. Buddha mente at det beste ekteskapet er et hvor mann og kone er som to gode kamerater.
9: hva er dine meninger om buddhismen? er du uenig i noe/tar ikke noen ting så nøye?
Jeg er stadig litt overveldet av hvor omfangsrik Buddhas lære er. Med en sånn enorm mengde skrifter vi har, så oppdager jeg stadig noe nytt. I begynnelsen var det selvsagt mange ting som var fremmede og ubegripelige. Jeg var kun 17 år da jeg ble alvorlig interessert i denne læren. Som normann er jeg ikke så glad i en del av ritualene og seremoniene som fødte buddhister fra asia er. Noen av dem er fine synes jeg, men endel nyere utrykksformer har jeg ikke så veldig sansen for. Buddha sa aldri at vi skulle helle melk over statuer, tenne en masse røkelse og ofre ting og tang i timesvis. De første fem hundre årene eller noe sånt av buddhismens historie, hadde de ikke Buddhastatuer engang. De kom først under hellensk inflytelse i India og lignet veldig på greske statuer av guden Apollo. Selv har jeg et lite alter hjemme med en mahognybuddha fra Sri Lanka, og det hender at jeg ikke tar resitasjonen av tekstene så nøye.
Hei!
Jeg er en gutt på snart 16 år som vil lære mer om buddhismen. Det startet vel for ca. 1 år siden, da jeg leste "Kunsten å være lykkelig" av Dalai Lama. Det virket meget interessant og jeg ble så hektet på boken at jeg leste den hele tiden. Etter en stund fikk jeg på en måte et annet syn på livet. Jeg følte meg plutselig mer lykkelig, og mer lett. Det var som ting begynte å forandre seg... Men det var vel kanskje bare innbildning? Når jeg hadde et opphold å lese denne boken avtok det... Jeg kom tilbake til den vanlige "virkeligheten" og fortsatt på samme måte som før med litt dårlig språk, viste ikke så mye medfølelse osv...
Det hadde kanskje gått et halvt år nå etter at jeg begynte å lese den boken... Og det var ganske enkelt å si på skolen at jeg var buddhist. Men var jeg det? Jeg trodde på det som sto i boka og utviklet meg etter den... Folk begynte bare å flire og tenkte kanskje: jaja... han går rundt og tror at han er buddhist eller: han sier det sikkert bare for å få oppmerksomhet eller noe....!
Nå i det siste har det virkelig begynt å skje saker. Etter en ganske lang "pause" fra å lese den boka og kikke på Internett, ville jeg prøve ut mer. Jeg ville lære meg kunsten å meditere på en ekte måte. Så jeg satte meg ned i flere timer og leste fakta om Buddhismen og meditasjonsteknikken. Og jeg må si...Da begynte jeg igjen å utvikle en slags stråling...Jeg fikk en følelse av at jeg var lykkelig og at jeg var meget glad i alle sansende og levende vesner. Så nå har jeg begynt å lete etter smykker av Buddha, for jeg føler at det vil gi meg ekstra styrke og pågangsmot til å fortsette læringen. Mer bøker, videofilmer, osv ønsker jeg også.
Så er jeg en gutt på 16 år som er buddhist? Når jeg viser medfølelse for elever på skolen min sier noen: Du er rar, du er litt pussig. hmmm.. Det betyr vel at de er litt usikker på hva jeg driver med? (I dag hadde jeg min første virkelige meditasjon i 40-50 minutter ute i hagen. Jeg opplevde en fantastisk stillhet og indre sinnsro, som første til prikker over hele kroppen. Da jeg kom inn rett etterpå var jeg helt borte på en måte. Kan du forklare det?)
Men er jeg Buddhist? Hva bør jeg gjøre? For det første så er jeg overbevist om at dette er det rette for meg.
mvhNår det gjelder spørsmålet ditt om du er en buddhist, kan jeg sitere Shunryu Suzuki: "Hvis du ikke er en buddhist så tenker du at det er buddhister og ikke-buddhister, men hvis du er en buddhist er du klar over at alle er buddhister -- selv insektene." Det er ingen trosbekjennelse i buddhismen. "Buddha" er en tittel som betyr "den oppvåknende" og har med oppvåkning til ens egen sanne natur, eller universal-natur å gjøre.
Hilsen,Jeg har tenkt en god del på dette og jeg lurer på om det stemmer:
For det første er det forskjell på å være og å tro. En buddhist vet at alle er buddhister inne i seg, at alle har buddhanaturen inni seg. Men det er mange som ikke tror på det, men som tror på kristendommen, osv. Man er ikke buddhist før man vet at alle er det! :-)
VegarBuddhismen dreier seg ikke om tro. Det dreier seg heller ikke om å vite at alle har buddhanaturen. Det dreier seg om å våkne til det, eller å erkjenne det, og ikke å sette navn på det.
Når du sier at "alle har buddhanaturen", er det dualistisk som om det var "du" og "buddhanatur". Dogen, en zen-mester som levde i 1200 e. Kr. sa det slik: "Alt ER buddhanatur". Altså, det er ikke noe som ikke er buddhanatur. Det blir omtrent det samme som Martin Buber sa: "Det er ikke noe som heter 'å søke Gud' fordi det er ikke noe hvor han ikke finnes."
Gordon GeistJeg tror nå at jeg begynner å forstå det. At det ikke er noen tro, men at buddhanaturen er overalt, og enhver må kjenne det selv.
Jeg vet at "Buddha" betyr "den oppvåknende". Han våknet og det er han som er vår læremester til å forstå hvordan vi kan kjenne buddhanaturen? Dalai Lama sa i boken sin "Kunsten å være lykkelig": "Jeg tror på buddhismen", men det betyr vel at han tror på den rette læren om det?
Så da vet jeg at det ikke er noen trosbekjennelse i buddhismen, men at det er i alt, buddhanaturen er alt. Vi må lære oss å kjenne det selv.
VegarSpørsmålene dine er høyst relevante og interessante. En avklaring av dem vil samtidig være en klargjøring av noen av buddhismens helt sentrale grunntanker / grunnforståelser, og ikke minst en oppklaring av noen svært vanlige misoppfatninger om buddhismen. Jeg skriver innimellom din tekst.
Buddhisme er å søke sannhet og fred i det som er, slik det er. Der for inkluderer ikke buddhismen noe uerkjennbart trosdogme om evige, personlige "sjeler", om "jeg" som atskilt fra "annet".
Utgangspunktet for dette er at det ikke er sannsynliggjort eller funnet at det faktisk skulle finnes noen evig, uforanderlig, upåvirkelig, personlig og fra alt annet atskilt kjerne av jeg-het eller selv/sjel.
Hva vi erkjennbart er, er sinn og relativ materie, uatskillelige fra og innenfor den vedvarende prosessen av relativ tilblivelse og endring vi kaller Kosmos / Universet / Altet. Ingen definitiv, absolutt grense mellom "selv" og "annet", "jeg" og "resten" finnes i virkeligheten. Buddhister "tror" derfor ikke på at hver og en av oss har en atskilt , personlig, uforanderlig, evig sjel.
Livstørst.... hmmm.... Her gir nok boka di et nokså feilaktig ord, som man ikke vil finne brukt av buddhister, eller i buddhismens tekster.
Det snakkes riktignok om "tørst" i buddhismen, men da i betydningen trangen og tendensene man har for klamre seg til det man liker, for å sky unna slikt man ikke liker, og stadig ønske seg noe mer eller annet.
Tenk etter: Er ikke en av våre grunnleggende væremåter at vi ønsker det vi opplever som tilfredsstillende og godt skal fortsette? Og at vi stadig ønsker å få det bedre, nesten alltid er på "leit", liksom, etter "noe annet", "noe mer", "noe bedre"?
Det er denne "tørsten" det er snakk om å "slukke" -- ved å gjennomskue den grunnleggende forvirringen eller innbilningen som gjør at vi tror det er mulig -- i det sammensatte, materielle og foranderlige -- å holde fast på noe som helst. Vi selv, følelsene og tankene, tingene, menneskene rundt oss er ikke evige og uforanderlige, men i vedvarende, ustoppelig endring. Likevel klamrer vi oss til en slags håpløs tro på eller håp om at det finnes noe som skal vare, noe som kan gi den varige gleden og freden og lykken vi alle søker.
Buddhismens innsikt er at så lenge man setter sin lit til å finne glede, fred og tilfredshet i relative, sammensatte fenomener, er man egentlig "dømt" til å tape, aldri å finne noen varig tilfredshet eller glede.
I dettes sted holder buddhismen fram heller å "satse" på tre helt naturlige, menneskelige egenskaper eller evner: Årvåkenhet tilstedeværelse, betingelsesløs godhet og medfølelse overfor alt levende, og fredfullhet og sinnslikevekt.
Lar man disse tre naturlig iboende menneskelige egenskapene utfolde seg og få gode vekstvilkår i seg, er en dyp, betingelsesløs og varig glede og fred der helt av seg selv :-)
Og den må slukkes for å oppnå Nirvana som beskrives som: "verken eksistens eller ikke- eksistens".
Nirvana betyr "utslukning" -- utslukning av ens tendenser til å tenke, snakke og handle utfra de såkalte "sinnsgiftene": innbilninger og forvirring, grådighet og griskhet, hat og motvilje, arroganse, og mi sunnelse. Hva er igjen da? Betingelsesløs og varig fred, tilstedeværelse uten klamring, godhet og glede :-)
Livet er lidelse og man vil ikke bli gjenfødt.
Buddhismen sier ikke at "livet er lidelse", men derimot: Et liv basert på materielle, sammensatte fenomener (ting, situasjoner, ideologier, meninger etc.) kan selvsagt gi en forbigående glede, og det er aldeles flott og i orden, men et slikt grunnlag vil det før eller senere ufravikelig innebære lidelse, skuffelse, savn, frykt, tapsfølelse etc., rett og slett fordi alt sammensatt før eller senere endres / forgår.
Men hvis man ikke har noen "sjel", hva blir da gjenfødt?
Alle sammensatte fenomener, oss selv inkludert, er virkninger av forutgående årsaker og betingelser. Buddhismens snakk om "gjenfødsel" er innenfor denne konteksten. Vi kommer ikke fra ingenting, hverken materielt eller åndelig / mentalt , men er tett og fullstendig innvevd i den store, pågående prosessen av relative fenomeners betingede tilblivelse, betingede eksistens, endring, tilgrunnegang, ny tilblivelse i / som nye betingede fenomener..... Gjenfødsel er en pågående prosess fra øyeblikk til øyeblikk, og det som "gjenfødes" fra ett øyeblikk til det neste er vår relative betingethet. Å være buddhist betyr at man setter seg for å rive opp sinnsgiftene med rota og ikke la dem "gjenfødes" i ens sinn.
Hvorfor står det mange steder at man skal være så god man kan mot andre mennesker, når de ikke er annet enn en livstørst som burde slukkes?
Buddhismens etikk bygger på ett enkelt og erkjennbart faktum: Alle ønsker å ha det godt, ingen setter pris på ufrivillig å bli påført lidelse.
Som buddhist setter man seg fore å ha en etisk holdning i pakt med
denne virkeligheten, ofte uttrykt i "de fem grunntankene for etisk livsførsel":
Jeg setter meg fore
Å ikke å drepe
Å ikke å stjele
Å ikke å skade noen seksuelt
Å ikke å lyve
Å ikke å sløve sinnet med rusmidler
Har læreboka mi en gal fremstilling, fordi denne tanken finner jeg ganske brutal.
Var det slik som du sier boka framstiller det, ville buddhismen vært en kjempe egotripp, der min egen frelse er det som teller. Den er ikke slik, noe jeg håper har kommet fram av her :-)
Hei!
Jeg vet det kan virke litt rart, men jeg tenker faktisk på det. Hjemme på badet er det en veps som har bygget et vepsebol. Vepsen er snart ferdig med å bygge det.
Hva skal jeg gjøre? Hvis jeg fjerner det går alt i vasken for denne vepsen?! Hvis jeg lar det bli der blir det et vepsebol på badet.
Hva skal jeg gjøre?
MVH
Vegar
For det første, kan du fjerne vepsebolet uten å drepe vepsen. Dette kan du gjør uten at du viser sinne. Be om unskylding. Du behøver ikke utsette deg selv for vepsestikk.
Det er noen munkesamfunn hvor munkene feier stien foran seg for å unngå å drepe insektene. Dette kan virke ekstremt særlig tatt i betraktning av at det er umulig å leve uten at man tar liv. Bare å spise innebærer at man tar livet av noe. Det er imidlertid forskjell mellom det å ta liv av grønnsaker og det å ta liv av et dyr.
Rettesnoren om ikke å drepe er også fremstillt som det å ikke nære et synspunkt om utslokking. Dette er egentlig sett ut i fra forståelsen om at det er hverken fødsel eller død -- fra det ståsted uten begynnelse eller slutt.
Hva er buddhismens syn på verdens tilblivelse?
Hvert øyeblikk er nytt og ferskt, 'født' av et forutgående.
Alt, absolutt alt -- vi selv, tankene våre, kroppen, elementene, jorda, stjernene, hele kosmos -- er i en vedvarende prosess av endring, der relative, sammensatte fenomener kommer til, eksisterer i kortere eller lengre tid, vedvarende endres, for tilslutt å opphøre å eksistere, og inngå i nye virkningskonstellasjoner. En vedvarende kjede / prosess av betingelser-årsaker-virkninger-endring....
Intet tilsier at det ikke fra 'evigheters evigheter' har vært slik. Har det vært et 'big bang', skjedde det av sine sammenkommende årsaker og forutgående betingelser. Blir det et 'big crunch' vil det skje av samme grunn.
Buddhismen postulerer ingen skaper- eller ødeleggergud, men forholder seg til fenomenenes iboende, naturlige endring og forgjengelighet, og deres 'evne' til å stadig å inngå i nye konstellasjoner.
Buddhismen snakker ikke om noen 'alle tings begynnelse', men derimot om 'begynnelsesløshet', og om dette kosmos og denne 'evigheten' vi er del av "som et sandkorn i Ganges" -- altså ett av utallige, ulike tid-rom-eksistenser som har vært, og kommer til å være.
M.a.o. - vi er 'i evigheten', der relative, sammensatte fenomener kommer til av forutgående årsakssammenhenger, endres, blir selv årsak til nye virkninger... And so it goes, on and on and on, in the infinity of space :-)
Buddhismen spekulerer altså heller ikke om 'jordas tilblivelse', i og med at vi ser at også jorda er i en vedvarende tilblivelses- og endringsprosess.
Alle betegnelser, navn, begreper er likevel kun våre egne 'merkelapper' på vår egen oppstykking av helheten :-)
Vi har om hva verdensreligionene mener om ondskapen i mennesket, derfor lurte vi på om dere kunne svart oss på hva buddhismen mener om dette.
I oss mennesker finnes begjær, hat og uvitenhet. Når ens tanker og handlinger har utgangspunkt i disse sinngiftene fører det til vondt for en selv og andre. Mens en tanke eller handling ut fra ikke-begjær, vennlighet og visdom fører til godt for en selv og andre.
I buddhismen er hovedpoenget at det er mulig å gjøre noe med sinngiftene, og den åttedelte veien er metoden for å gjøre slutt på disse. Denne veien fører til slutten på alt vondt og til høyeste lykke som er målet med Buddhas lære
Hvis man i buddhismen skulle kalle noe ondskapen i mennesket, så må det være nettopp begjær, hat og uvitenhet. For gjør man noe ondt eller dårlig mot seg selv eller andre så er det nemlig disse tre som er årsaken.
Her er en tekst fra tipitaka - de gamle buddhistiske tekstene - om hvordan en som har som mål å gjøre slutt på, ja kanskje man kan si ondskapen i mennesket, skal praktisere. Mange buddhister leser fra denne teksten hver dag.
http://www.buddhistforbundet.no/metta.shtml
I buddhismens tankegang gjelder det å oppnå nirvana, for å oppnå dette, må mennesket endre sine holdninger, tanker og handlinger. Dette for å slukke alle begjær, siden disse er en kilde til lidelse. Dette gjør denne aktuelle buddhist med et ønske om å nå nirvana. Med skaper ikke dette nok et begjær? Begjæret etter å nå nirvana?
Som du påpeker, skaper man riktignok et nytt begjær. I buddhismen snakker man om 3 typer begjær som er årsak til dukkha (lidelse). Disse er begjær om evig eksistens, begjær om ikke-eksistens og sansebegjær. Disse tre formene for begjær har en oppfattelse og et syn om en sjel som utgangspunkt. Begjær om evig eksistens er et begjær om at sjelen skal ha evig liv, f. eks. evig liv i en himmel. Begjær om ikke-eksistens er at man ønsker at denne sjelen skal opphøre, et eksempel er det som dessverre får noen til å begå selvmord. Sansebegjær er lettere å forstå - begjær av objekter vi kan ønske oss gjennom de fem sanseportene.
I læren om anatta, ikke-sjel, forklarer Buddha at vi ikke har noen sjel. Med det menes at i kropp og sinn, som er det vi består av, er det ingen varig substans. Kropp og sinn er fullstendig forgjengelig. Med utgangspunkt i illusjonen om at det finnes en sjel er det altså at begjær om evig eksistens og ikke-eksistens har sin grobunn.
En oppriktig forståelse av de fire edle sannheter og av dukkha (lidelse) som er den første av disse fire, fører til et ønske om å ville gjøre seg fri fra dukkha. På dette stadiet forstår en ikke ha nirvana er, men man kan ha en intellektuell forståelse av dette. Altså er det et ønske om frigjøring og ikke nirvana som oppstår.
Dette begjæret kommer ikke under disse tre kategoriene av begjær som nevnt ovenfor. Man kunne til forveksling forstå dette som det tredje begjæret - ikke-eksistens, men dette begjæret fører jo ikke til frigjøring. Derfor er en oppriktig og klar forståelse av de fire edle sannhetene et nødvendig utgangspunkt for ikke å gå feil vei. Dette er jo første ledd i den åttedelte veien - rett forståelse.
Et slikt begjær regnes som et sunt begjær, siden det ikke fører til dukkha men til frigjøring og lykke. Dette begjæret gjør også slutt på seg selv i det man oppnår frigjøring (nirvana), siden det da blir tilfredsstilt. Nirvana er det eneste tilfredsstillende. De tre typer begjær nevnt over som fører til dukkha opphører med den innsikt og visdom man erhverver seg på den buddhistiske treningsveien. Denne innsikten knuser illusjonen om en sjel, og dermed må disse opphøre siden de har sitt opphav nettopp i dette vrangsynet.
Det er altså feilaktig å tro at alt begjær fører til dukkha. Likeså er det feil å tror at buddhismen sier at alt er lidelse, som er en seiglivet feiltolkning, hugget inn i stein i visse lærebøker og oppslagsverk.
Kom nettopp over en artikkel om vennlighet (loving kindness) og de
fire verdifulle holdninger. Kan dere fortelle meg hvordan denne praksisen
kan knyttes til den åttedelte veien?
Vennlighet (metta), som man gjerne kaller vennlighet på norsk, eller
alle de fire verdifulle holdninger, som metta er den første av,
kan knyttes til den åttedelte veien på flere måter.
Rett anstrengelse er å
Å utvikle de fire verdifulle holdninger er rett anstrengelse som
er sjette ledd i den åttedelte veien.
De fire verdifulle holdninger kan benyttes som meditasjonsobjekt for å
oppnå de forskjellige nivåene av konsentrasjon, som er beskrevet
som rett konsentrasjon i det åttende ledd i den åttedelte
veien.
En vennlig tanke, eller en tanke om de andre verdifulle holdningene, er rett tanke, som er det andre leddet i den åttedelte veien. Rett tanke fører også til rett tale og handling som er tredje og fjerde ledd i den åttedelte veien.
Buddhistforbundet
Spørsmål og kommentarer: informasjon@buddhistforbundet.no