BUDDHISTFORBUNDET

Pasifisme

- Hvordan forholder din tro/ditt livssyn seg til begrepet pasifisme (ikkevold)?

- Oppstår det etiske/moralske dilemmaer dersom du må avtjene/forsvare den allmenne verneplikten slik den fremstår i Norge i dag?

- Sier din tro/ditt livssyn noe om hvilken struktur et forsvar innenfor en stat burde ha, eventuelt om en stat overhodet burde ha et militært forsvar?

Buddhismen har som en del av rettledning i den menneskelige utvikling og frigjøring også rettledning i etisk adferd (síla). Disse berører både rett tale, rett handling og rett levevei. Rett handling tar sikte på å hjelpe fram handlinger som er fredsommelige, redelige og etisk høytstående. Rett handling oppfordrer oss bl.a. til å la være å ødelegge liv. Buddhismen går her videre slik at den på området rett levevei også oppfordrer oss til å la være å tjene til livets opphold på måter som skader andre, som f.eks. våpenhandel, drap av levende vesener, osv. Her ser vi at Buddhismen går sterkt imot enhver form for krigføring. Buddha nøyde seg ikke bare med å predike ikke-vold og fred. Han gikk selv ut på slagmarka og forhindret krig. Dette skjedde da Sakya- og Koliya-folket ikke kunne bli enige om hvem som hadde vanningsrettighetene i Rohini-elva. De hadde allerede fylket hærene sine til kamp, da Buddha intervenerte og fikk dem til å ta fornuften fangen. En annen gang fikk han snakket kong Ajatasattu fra å starte en angrepskrig mot Vajji-republikken.

Selv om buddhismen er klar i sin oppfordring om fredelig livsførsel er det opp til enhver som praktiserer buddhisme om å gjøre sine egne valg. Mange velger å ikke avtjene verneplikten.

På Buddhas tid var det, som i dag , herskere som styrte rikene sine dårlig. Folk ble undertrykt og utbyttet, torturert og forfulgt, neddynget av urimelige skattebyrder og utsatt for barbariske straffemetoder. Buddha var rystet over disse umenneskelighetene og var derfor opptatt av hvordan et land best skulle styres, foretelles det i Dhammapadatthakatha. De synspunkter han hadde i denne forbindelse, bør vurderes på bakgrunn av av de sosiale, økonomiske og politiske forholdene i hans samtid. Buddha pekte på hvordan et helt land kunne bli ødelagt, og hvordan folkets livskvalitet blir forringet hvis myndighetene, dvs. kongen, ministrene og embetsverket blir korrupte og urettferdige. Hvis et land skal kalles lykkelig, må det ha rettferdig styre. Hvordan et slikt rettfersig styre skulle settes ut i livet, viste Buddha i Jataka-historien om “kongens ti forpliktelser (dasarajadhamma)”. I dag ville vi vel bytte ut ordet “konge” med “regjering”. “Kongens ti forpliktelser” kan derfor anvendes overfor alle som har makt i samfunnet, som statsminister, andre statsråder, politiske ledere, domstoler, administrasjon, osv. Den første av “kongens ti forpliktelser” er å være gavmild, å kunne gi. Herskeren må ikke være grisk og bare samle opp rikdommer, men fordele godene til folkets beste. Den andre er høy etisk standard (síla). Herskeren må aldri drepe, svindle, stjele eller utbytte andre, gi seg ut på tvilsomme sex-eventyr, lyve eller bruke rusmidler. Det vil si det samme som at han bør følge de fem etiske treningsreglene. Den tredje er å ofre alt annet for folkets beste. Han må være villig til å gi avkall på alle personlige fordeler, sitt navn, sitt ry, ja, til og med sitt liv, så sant det kan gagne folket. Den fjerde er hederlighet og integritet. Han må utføre sitt arbeid uten frykt og uten favorisering, ha ærlige hensikter og ikke manipulere opinionen. Den femte er vennlighet og respekt for andre. Han må ikke være arrogant. Den sjette er personlig nøysomhet. Han må leve enkelt og ikke hengi seg til et liv luksus. Selvkontroll er viktig. Den sjuende er å fri seg fra hat, ondskap og fiendskap. Han må ikke bære nag mot noen. Den åttende er ikkevold, som ikke bare betyr at han lar være å skade noen, men også at han arbeider aktivt for fred og prøver å forebygge og forhindre krig og alt annet som innebærer vold og ødeleggelse av liv. Den niende er tålmodighet, overbærenhet, toleranse og forståelse. Han må kunne bære vanskelige tider, kritikk og fornærmelser uten å miste besinnelsen. Den tiende av kongens forpliktelser er samarbeidsvilje, det vil si å ikke motsette seg folkeviljen og ikke forhindre tiltak som er til folkets beste. Eller ed andre ord, han bør styre i harmoni med folket. Det sier seg selv at det ville væregodt å leve i land med slike ledere. Men dette er ikke utopisk og uoppnåelig ideal, for i det gamle India fantes det konger, som Asoka, som etter beste evne regjerte i samsvar med disse idealene.

Vitek Novak