|
|
BUDDHISTFORBUNDET |
| Om oss | Aktiviteter | Buddhisme | Litteratur | Søk/linker |
- Helt konkret om karma, gjennfødelse og helligdager.
Sanskrit ordet karma betyr handling. (kamma på pâli.) Karma er en slags etisk naturlov, og læren om karma er et forsøk på å forstå denne loven. Karma innebefatter veldig mye. Alt fra de helt enkle ting som at en gode gjerninger, gir gode resultater, og at onde gjerninger gir onde resultater, til aspekter av virkeligheten så dype og sammenvevde at vanlige menneskers ikke kan forstå det. Læren om karma er veldig gammel, man lærte om karma i hinduismen før Buddhas tid også. Da snakket man om karmayoga som en handlingens vei til gud, eller brahma. Men i Buddhas lære fikk karma en helt spesiell betydning. For i en religion som lærer at vi kan nå frelse ved egen riktig anstrengelse og ikke ved å håpe på at noen andre makter skal frelse oss, er forståelsen av handlingers effekt og resultater ekstra viktig. Alle handlinger blir utført med et motiv eller en hensikt. Og alle handlinger som blir gjort får et resultat. Det Buddha la størst vekt på er at nettopp handlingers motiv eller intensjon er det avgjørende for hvilke tilbakevirkninger handlingen får for den som gjorde den. Buddha sa det som er vesenlig å vite om karma i én setning: Cetanâ aham bhikkhave, kammam vadâmi – munker, det er intensjon jeg kaller karma! Videre snakker vi om tre slags karma: god, dårlig og nøytral karma. (kusala, akusala, avyâkata) Karma kan ha tre forskjellige baser, dvs. mentale handlinger, verbale handlinger og kroppslige handlinger. Buddha oppfordret munkene til alltid å huske på ti ting, disse står i Dasadhammasutta. En av disse refleksjonene er å påminne seg selv om at:
Jeg er min karmas eier, karma er min arv, født av karma, og med karma som slektning, lever jeg opprettholdt av karma. Og den karma jeg skal gjøre, god eller dårlig, den skal jeg bli arvtager til.
Ingenting får vi ta med oss når vi forlater dette livet. Men resultatet av våre tidligere handlinger følger oss enten vi vil eller ikke. Det er derfor vi sier at: Vi eier kun våre handlinger ! En veldig viktig del av hverdagslivet til en buddhist er derfor å gjøre gode handlinger. Hjelpe andre, gi bort ting og dele det man har med andre. Denne type handlinger gir det vi kaller fortjeneste eller puñña. Å samle fortjeneste er veldig viktig for vår fremtidige eksistens, for hvilke muligheter vi vil få til å gjøre åndelige fremskritt. Når man har utført gode handlinger er det veldig viktig at man husker på det etterpå. Når man husker de bra tingene man har gjort blir man glad og lett til sinns. På denne måten forsterker man god karma. Denne effekten var Buddha spesielt ute etter, fordi den er veldig gunstig for meditasjonspraksis. Vi snakker ofte om konsekvensene av våre handlinger. Loven om karma lærer oss at vi ikke kan forutse alle karmiske resultater som vil komme av våre gode og dårlige handlinger. Heller ikke kan vi huske alle de karmiske årsakene til at ting har blitt som de har blitt. Det er dette som gjør karma så underlig. Det er fire utenkelige temaer som Buddha rådet oss ikke til å forfølge. Disse var:
Verdener, (hvor mange er det? hvor/når begynner og slutter den? osv.) Vesener, (hvor mange er det? Hvor mange har levd, hvor mange vil det bli? osv.) Karma, (hva var den første handlingen som forårsaket sånn og sånn? ) Buddhas sinn. (Hva er det en Buddha vet, hvilken evner og kunnskaper har han? )
Disse temaene er uendelige, Det er unyttig å gruble over dem, for man kommer aldri til bunns i dem selv om man grubler hele livet. Vi bør altså ikke lage en masse unyttige teorier om karma. Det er mange som gjør karma til en mystisk greie. I vesten har det vært vanlig å bruke karma som et synonym ord til skjebnen. Karma er ingen tro på at alle ting er forhåndsbestemt. Tvert imot ser vi at loven om karma beviser vår frie vilje; vi kan forandre vår ”skjebne” ved å bestemme oss for å handle annerledes. Hvis vi har gjort mange dårlige handlinger tidligere, kan vi påvirke skjebnen positivt ved å slutte å gjøre de dårlige tingene, og heller gjøre gavnlige handlinger. Hvis våre nye positive tendenser blir tilstrekkelig sterke, kan de til og med hindre negative ting fra fortiden i å manifestere seg. Buddha gav en veldig god lignelse til en mann som lurte nettopp på dette, som spurte: Hvis en mann har gjort både gode og dårlige ting i sitt liv. Hvilke karmiske følger er det da som vil bestemme hvordan han blir gjenfødt? Da spurte Buddha mannen: Tenk deg at en kvegflokk står tett i en innhegning hele natten. Kveget lengter etter morgenen så de kan få slippe ut å gresse på enga, og drikke vann. Når da sola står opp og det er morgen, kommer bonden som eier kveget og åpner innhegningen. Kveget trenger seg på for å komme ut først. Hvilken av kuene slipper da først ut ? -Jo, den kua som stod nærmest porten! (Dette spørsmålet og svaret ligner litt på et Zen Koan) Ulike typer karma bruker forskjellig tid på å modnes. Et karmisk resultat kan kun manifestere seg når alle forutsetningene er til stede. Det er derfor utrolig mange ting som spiller inn samtidig. Det er ingen personlig kraft som styrer karma. Karma er universiell, den gjelder ikke bare buddhister, og den opererer ikke alltid etter vår oppfatning om hva som er rettferdig og urettferdig. Det er en slags kosmisk årsak og virkning.
Punabhava eller gjentilblivelse er en kjensgjerning i buddhismen. Men med gjenfødsel mener vi ikke sjelevandring. For å forstå hva gjenfødsel er, er det viktig at man forstår de tre kjennetegnene: Anicca, dukkha og anatta. –forgjengelighet, lidelse og ikke-selv. Ikke-selv i gjenfødsels-sammenheng betyr at det er ikke den samme, identiske personen som blir født i neste liv. Det er heller ikke en helt annen ny person. Men betinget av sinnet til den personen som døde, kan en ny person bli født. Det er som med melk og smør. Hvis melk og smør hadde vært det samme, så kunne ikke melk ha blitt kjernet til smør. Men hadde smør og melk vært helt forskjellige så kunne ikke smør ha kommet fra melk. Det er derfor riktig å si at smør er betinget av melk.
Sinnet Det er det siste bevisste øyeblikket før vi dør som er det avgjørende for hvordan vi blir gjenfødt. Dette siste sinns-øyeblikket heter cuti-citta. Dette sinnet avgjør hvor det første øyeblikket i det nye livet blir hen. Gjenfødselsprosessen er mye den samme som skjer fra øyeblikk til øyeblikk når vi lever. Det ene sinns-øyeblikket betinger det neste. Dette går så utrolig fort at det ser ut som en jevn strøm. Da vi ikke ser dette tydelig opplever vi at kropp og sinn er et JEG. Men dette jeg’et er jo egentlig en strøm, noe som er i stadig bevegelse. Hopper fra det ene til det andre, det er på en måte som et bål som stadig må ha mer ved for å fortsette å brenne. Det er dette som er dukkha-aspektet. Denne rastløse, ufullkomne energien gjør at vi fødes igjen og igjen. Søker tilblivelse snart her, snart der. Dette fortsetter så lenge uvitenhet, hat og begjær fortsatt finnes i sinnet vårt. Nivået av uvitenhet, hat og begjær er også det som avgjør hva vi blir gjenfødt som. En person som er uforvirret, positiv og lykkelig vil høyst sannsynlig bli gjenfødt som et lykkelig vesen, som lever lenge, og har det bra. Det motsatte vil i tilfelle gjelde et mørkt sinn fylt av frykt og sinne som angrer på mange ting.
Vi kan bli gjenfødt på mange forskjellige plan. Buddha snakket om de tre verdener. Helvete og dyreverden, menneskeverden og himmelske gudeverdener. Noen er på vei opp, og noen er på vei ned, og noen blir der de er, så lenge karma opprettholder livet der. Det er denne runddansen av fødsel, død og gjenfødsel som vi kaller samsara. Det var ønske om å bryte fri fra samsara som var utgangspunktet for Buddhas åndelige søken som endte med opplysningen. ”Fødsel og død er beseiret, dette er min siste fødsel.” Når Buddha og andre opplyste dør, blir de ikke født i en av de tre verdener. Sinnet til en opplyst har nådd fullkommenhet. Derfor oppnår en opplyst person nirvana.
Vesak er en buddhistisk helligdag. Dette er den viktigste buddhistiske feiringen. Da feirer man tre ting på en gang nemlig: Buddhas fødsel, opplysning og hans endelige nirvana (eller bortgang.) På denne dagen går alle buddhister i tempelet. De har på seg hvite klær og tar "sil", som betyr at man avstår fra åtte ting den dagen :
Man tar sil for at man på den dagen skal egne tiden til meditasjon og snakke sammen om religiøse ting. De hører på munker som taler, Gir mat til munkene og alle andre. På vesak er det ingen som går sultne. Alle prøver å ikke gjøre noe galt verken med tanken, talen eller kroppen. De lager små og store lanterner og lykter som henges over alt. Lys er veldig viktig på vesak. Det blir lagd kjempestore oppsatser med lys og pynt i kunstferdig utførsel. Det er et stort bilde av Buddha i midten og rund henger bilder med sener fra Buddhas liv. Om kvelden er det teatere hvor det spilles stykker om Buddhas tidligere liv. Poya-dager i likhet med vesak som er en fullmånedag "poya", er også de andre fullmånedagene fridager på Sri Lanka. Her er noen av de viktigste Poya-dagene POSON POYA: I juni på fullmånedagen feirer man den dagen buddhismen kom til Sri Lanka. Det var den opplyste munken Mahinda fra India som kom til Anuradhapura på Sri Lanka med buddhismen for ca 2300 år siden. ÆSELA POYA: Denne dagen hadde moren til prins Siddatha en merkelig drøm, og det var denne dagen hun bli gravid. På denne fullmånedagen fikk prins Siddatha en sønn, og samme natten dro han fra palasset for å bli asket. Det er tolv slike poya-dager i året. En for hver fullmånedag.
Buddhistforbundet
Spørsmål og kommentarer: informasjon@buddhistforbundet.no