BUDDHISTFORBUNDET

Gjenfødsel

- Hva er buddhismens syn på gjenfødsel?

Gjenfødsel

Punabhava - gjentilblivelse er en kjensgjerning i buddhismen. Men med gjentilblivelse mener vi ikke sjelevandring slik som man snakker om andre religioner. For å forstå hva gjenfødsel er, er det viktig at man forstår de tre kjennetegnene: Anicca, dukkha og anatta. forgjengelighet, lidelse og ikke-selv. Ikke-selv i gjenfødsels-sammenheng betyr at det er ikke den samme, identiske personen som blir født i neste liv. Det er heller ikke en helt annen ny person. -Men betinget av sinnet til den personen som døde, kan en ny person bli født.

Et eksempel: Det er som med melk og smør. Hvis melk og smør hadde vært det samme, så kunne ikke melk ha blitt kjernet til smør. Men hadde smør og melk vært helt forskjellige så kunne ikke smør ha kommet fra melk. Det er derfor riktig å si at smør er betinget av melk.

Sinnet

Det er det siste bevisste øyeblikket før vi dør som er det avgjørende for hvordan vi blir gjenfødt. Dette siste sinnsøyeblikket heter cuti-citta. Dette sinnet avgjør hvor det første øyeblikket i det nye livet blir hen. Gjenfødselsprosessen er mye den samme som skjer fra øyeblikk til øyeblikk når vi lever. Det ene sinns-øyeblikket betinger det neste. Dette går så utrolig fort at det ser ut som en jevn strøm. Da vi ikke ser dette tydelig opplever vi at kropp og sinn er et JEG. Men dette jeg-et er jo egentlig en strøm, noe som er i stadig bevegelse. Hopper fra det ene til det andre, det er på en måte som et bål som stadig må ha mer ved for å fortsette å brenne. Det er dette som er dukkha-aspektet. Denne rastløse, ufullkomne energien gjør at vi fødes igjen og igjen. Søker tilblivelse snart her, snart der. Dette fortsetter så lenge uvitenhet, hat og begjær fortsatt finnes i sinnet vårt. Nivået av uvitenhet, hat og begjær er også det som avgjør hva vi blir gjenfødt som. En person som er klar, positiv og lykkelig vil høyst sannsynlig bli gjenfødt som et lykkelig vesen, som lever lenge, og har det bra. Det motsatte vil i tilfelle gjelde en person med et mørkt sinn fylt av frykt og sinne og som angrer på mange ting.

Verdener

Vi kan bli gjenfødt på mange forskjellige plan. Buddha snakket om de tre verdener. dyreverden, menneskeverden og himmelske gudeverdener. Noen er på vei opp, og noen er på vei ned, og noen blir der de er, så lenge karma opprettholder livet der. Det er denne runddansen av fødsel, død og gjenfødsel som vi kaller samsara. Det var ønsket om å bryte fri fra samsara som var utgangspunktet for Buddhas åndelige søken, og som endte med den store opplysningen under bodhi-treet. "Fødsel og død er beseiret, dette er min siste fødsel." Når Buddha og andre som er opplyste dør, blir de ikke født i en av de tre verdener. Derfor oppnår en opplyst person nirvana. Sinnet til en som er opplyst har oppnådd den høyeste tilstand av fred, den perfekte freden. Derfor er det eneste som skjer når en opplyst dør, at kroppen hans / hennes brytes opp i de naturlige elementene og at det ikke er noen videre tilblivelses prosesser.

Begravelser

I buddhistiske begravelser kommer det munker hjem til familien etter at den døde er kremert. Da gir familien dagens måltid til alle munkene som kommer. Familien tror at det vil være bra for den døde i det neste livet at de gir til munkene på vegne av ham. Munkene messer endel tekster som har med døden å gjøre, og om hvor viktig det er å leve på en bra måte den tiden vi har i livet. Det kommer selvsagt mange andre gjester også. Det er faktisk vanlig at det er folk i huset i flere dager for å være til stede og for å trøste de som har mistet en nær slektning. Det er skikk i noen buddhistland at man ikke legger seg for å sove nattestid etter en begravelse. Barna er oppe hele natten å spiller forskjellige spill, og spiser forskjellige gode ting for å holde seg våkne. Tre måneder etter begravelsen inviterer man munkene igjen for å markere at det er gått tre måneder siden dødsfallet. Deretter gir man almisser på vegne av den døde hvert år på dødsdagen.

Hasse Krystad.