Svein Myreng

04.10.59 - 16.04.07.

Svein var Dharmagruppas leder fra tidlig på 90-tallet til sin død 16. april -07. Han led av medfødt hjertefeil, og ble på 90-tallet operert av spesialister i Boston, USA. I midten av april 2007 dro han tilbake for en mindre justering pga. fortsatte besvær. Operasjonen var teknisk vellykket. Imidlertid intraff en ny og totalt uventet hjerte-flimmer-tilstand, og ekspertene maktet ikke å hindre at han døde. Han var av Thich Nhat Hanh approbert som Dharmacharya (Dharmalærer). Det buddhistiske seremoniell etter hans død ble forrettet i Boston, av Sr. Annabel og munker og nonner fra et Plum Village-senter i USA. Svein etterlater seg kone Eevi og sønnen Kyrre.

Ved bisettelsen i Gamlebyen kirke i Oslo møtte det opp ca. 200 mennesker som tok et siste farvel med Svein. Den vakre seremonien besto blant annet av fløytespill, gitarspill, dikt, minneord, stille meditasjon, Frans av Assisis Solsang og resitasjon av Hjertesutraen. Til slutt gikk vi i gåmeditasjon til Sveins gravsted. De som ønsket det kunne til slutt hjelpe til med å grave jord over kisten.
Etterpå var det minnesamvær på Lambertseter gård. Her var det også fulltallig, og mange av de som hadde stått Svein nær, enten i familie eller buddhist-sammenheng, tok ordet for å dele sine gode minner. I Plum Village-ånd ble det også stemningsfull allsang, hvor tekstene framsto med en ekstra klarhet og relevans i denne spesielle sammenhengen. Denne dagen ble en vakker avskjed med et godt og verdig menneske.

***
Under finner du en nekrolog og minneord til Svein skrevet av Per Arne Kobbevik. Nederst finner du Sveins egen presentasjon av seg selv, som lå ute på disse nettsidene tidligere.
Kåre A. Lie startet forøvrig denne tråden på Norsk buddhistisk debattforum. Der er det mulig å legge inn egne svar og hilsener.

Her følger noen bilder fra prosesjonen, tatt av Helge Gundersen:

***
Nekrolog, trykt i Aftenposten 26.04.07.

Svein Gustav Myreng døde brått 16. april, 47 år gammel. En av Norges fremste formidlere av buddhistisk livskunst er dermed gått bort. Svein var en av pionérene i det norske buddhistmiljøet, og studerte og praktiserte meditasjon siden 1982. Han ledet et buddhistisk fellesskap i Oslo (Drivende skyers sangha) i 15 år, og ble i 1994 utnevnt til meditasjonslærer av den vietnamesiske zen-mesteren Thich Nhat Hahn. Svein var også mangeårig bidragsyter til religionsdialog i regi av det kristne dialogsenteret Emmaus.

  Han var en dyktig skribent og oversetter, med utgivelser på Solum, Emilia og Buddhistforbundets forlag. Storparten av sitt yrkesliv underviste han i norsk for fremmedspråklige. De siste årene viet han seg til oppgavene som husfar, skribent og meditasjonslærer på heltid.

  Svein vokste opp nær Gjøvik, men flyttet i tenårene til Oslo sammen med sin mor. I ungdomstiden var han et sjakktalent, aktiv i Norges sjakkforbund og i en periode redaktør av deres medlemsblad. Men en medfødt hjertefeil bidro til at han tidlig ble opptatt av eksistensielle spørsmål, og han fant etterhvert sitt åndelige hjem i zen-buddhismen. Hans store ønske var å formidle det universelle i buddhistiske innsikter og metoder slik at de kunne bli fruktbare ressurser i en norsk hverdag.

  Som hans elev og venn siden 1993 opplevde jeg Svein som en mann med dyp integritet. ”Det enkle liv” var for ham en levende realitet. Under et mildt ytre lå en formidabel indre styrke, et skarpt intellekt og et varmt hjerte. Han var ikke redd for å målbære egne synspunkter, men var samtidig et ytterst lyttende menneske. Med klarhet og omsorg veiledet og berørte han mange i deres tumling med både de store spørsmål og dagliglivets strabaser.

 Gode ønsker går nå spesielt til Eevi og Kyrre.

 

***

Her er minneord til Svein, lest av Per Arne ved seremonien i Gamlebyen kirke.

Svein var en veiviser. Til et landskap han kjente godt. Til det landskapet som trer fram når vi slutter å stresse og slutter å være opphengt i fortid eller framtid. Til øyeblikket her og nå. Slik det oppleves, i kroppen og i sinnet. Med tålmodighet og aksept. Det var dit han pekte, igjen og igjen, hver uke, gjennom vel 15 år som lærer for meditasjonsgruppa her i Oslo.

  Han ønsket å skape fellesskap. Som elev av Thích Nhât Hanh var han bevisst verdien av å trene oppmerksomhet sammen. Ingen av oss ville kanskje meditert en hel kveld alene, men sammen var det lett. En gruppe gir mulighet til å utfylle hverandre og støtte hverandre. Etterhvert ble også flere rundt om i landet inspirert av dette gode budskapet og dannet egne små meditasjonsgrupper. Noen av dem er til stede her i dag.

  Når man trener oppmerksomhet og prøver å vende tilbake til det som er sant - med vennlighet og klarhet - ser man av og til at ting er i ulage. I oss eller rundt oss. Sveins ønske var å gjøre det som skapte forandring til det bedre. Han hadde alltid mer sans for praktisk handling enn å klage over det som var galt. Han ble for eksempel tidlig miljøbevisst. For han ble det helt naturlig å handle økologiske varer og helsekost. Han sto kort sagt for alt som er bra! Å ta vare på miljøet. Å skape fred. Å støtte rettferdighet. Å arbeide for personlig forvandling. Det indre og det ytre, liv og lære, hang sammen hos Svein.

  Han hadde et budskap. Han hatet lettvintheter av alle slag. Man kunne bryne seg på Svein. Han var en inspirasjon for mange, noen ble provosert. Men han berørte. Han fikk kontakt. Han ville formidle. Og det han ønsket å formidle var hvordan vi kunne bruke buddhismens innsikter og metoder som ressurser i våre egne liv. I sin undervisning var han både personlig og svært, svært kunnskapsrik. Og han hadde en dyp stillhet i seg.

  Vi lo mye sammen. Humoren var aldri langt unna. Jeg tror han ville ønske at vi ikke ble værende i sorgen for alltid, men at vi kommer oss videre og husker ham med glede.

  Nå er det opp til oss å bruke det vi har lært. Vende tilbake til øyeblikket. Og være ressurser for hverandre.

 Jeg er glad for at jeg kjente Svein som dharmalærer, og er veldig, veldig takknemlig for det han har gitt.

Per Arne K.

***

Her er hans presentasjon av seg selv her på nettsidene, mens han fortsatt levde:

Svein har praktisert og studert buddhistisk meditasjon og livskunst siden 1982, da han begynte i daværende Zen-skolen. Etterhvert ble han elev av Joshu Sasaki Roshi og Genro Seiun Osho i den japanske Rinzai-tradisjonen.

I 1987 besøkte Thich Nhat Hanh Norge, og hans enkle men dype lære gjorde stort inntrykk. Svein besøkte Plum Village første gang to år senere, og følte straks at han hadde funnet sitt åndelige hjem. I 1994 ble han utnevnt til dharmacharya ("dharma-lærer") av Thich Nhat Hanh.

Tidlig på 90-tallet studerte han også theravada-buddhisme hos Sumanaratana Thera og andre munker fra Sri Lanka.

Svein er gift med Eevi Beck og pappa til Kyrre - også en kilde til glede og oppmerksomhetstrening!

Svein har undervist i meditasjon i Holland, Frankrike og Norden. I dag holder han kurs først og fremst i regi av Dharma-gruppa i Oslo og Stiftelsen Stjärnsund i Sverige.

Undervisningen hans preges av en blanding av praktisk erfaring og kunnskaper i tidlig buddhisme, buddhistisk psykologi og zen. Han er gradvis i ferd med å innse at han ikke skjønner noenting, og håper en dag å oppnå fullkommen tåpelighet.

Han har skrevet bøkene:
Plum Poems. Parallax 1999
Våken stillhet. Håndbok i zen og innsiktsmeditasjon. Emilia 2001
Med Kåre A. Lie og Egil Lothe: Veien og hjulet. Buddhisme i praksis. Solum 2004
Med Kåre A. Lie: Tanke og virkelighet.Buddhistisk filosofi og praksis i lys av Vasubandhus Madhyantavibhaga Solum 2006

Oversettelser:
Thich Nhat Hanh: Hvert skritt er fred. Emilia 1996
Thich Nhat Hanh: Være fred. Ny utgave Buddhistforbundets forlag 2004
Thich Nhat Hanh: Øyeblikkets under. (Med Per Arne Kobbevik.) Emilia 2005
Pema Chödrön: Når alt faller fra hverandre. Emilia 2006
Thich Nhat Hanh: Levende Buddha, levende Kristus. Emilia 2006

Oppdatert 13.05.07 PAK