Pust og meditasjon

av Svein Myreng

Å være oppmerksom på pusten er den viktigste meditasjonsmetoden Buddha lærte bort til sine elever. I buddhismens 2500 år lange historie har denne meditasjonsmetoden vist seg å være meget holdbar, og utallige er de som har funnet sinnsro og dype innsikter gjennom denne metoden. Både innenfor zen-meditasjon, innsiktsmeditasjon (vipassana) og oppmerksomhetstrening (satipatthana) er pusten det mest brukte fokus. Hvorfor er akkurat oppmerksomhet på pusten så virksom? Det har flere årsaker.

The Relaxation Response - avspenningsrefleksen - var navnet som den amerikanske legen Herbert Benson brukte da han på 60-tallet begynte å forske på den fysiologiske virkningen av meditasjon. Han slo fast at meditasjon er en effektiv motvekt til alle former for skadelig stress. Ved å samle oppmerksomheten om en rytmisk gjentatt hendelse, som en lyd eller pusten, og lett vende tilbake til denne gjentakelsen når tankene vandrer, spenner kroppen og sinnet av.

Oppmerksom pust er egnet til å utløse avspenningsrefleksen, men har flere andre fordeler i forhold til de fremste andre meditasjonsmetodene som også utløser denne refleksen. Meditasjon på pusten kan føre til en dyp indre stillhet, hvor oppmerksomheten er lysende klar og strømmen av tanker har tatt en pause. Denne dype stillheten er en vakker og legende opplevelse. Der hvor man bruker et mantra eller metodelyd for å skape avspenning, som i TM eller Acem-meditasjon, må man gjenta lyden. Dette kan bli en inngrodd vane, og jeg har snakket med meditanter som var plaget av at de simpelthen hadde vansker med å slippe taket i metodelyden selv om de bare ønsket å sitte i stillhet.

Den andre fordelen ved å være oppmerksom på pusten, er at slik oppmerksomhet forbinder kropp og sinn. Ved å være oppmerksom på pusten, blir vi med en gang til stede i kroppen. Vi får et tyngdepunkt som gjør oss mer tilstede her og nå (for pusten og kroppen kan bare finnes her og nå). Å kunne forankre oss i en opplevelse av kroppen, gir oss større stødighet i forhold til følelser og tanker, og gjør at vi ikke ”mister oss selv” så lett. Her er det igjen en forskjell fra meditasjonspsykologien i Acem, som ser ut til å bygge på en grunnleggende dualisme mellom kropp og sinn.

Pusten utgjør et slags bindeledd mellom kropp, følelser og tanker. Innen kroppsorienterte psykoterapier er det allment anerkjent at følelsesmessige knuter og gamle traumer sitter fast i form av spenninger i kroppen. Mange av disse spenningene er forbundet med forstyrrelser i pustens frie rytme. Når vi er oppmerksomme på pusten over tid, blir vi bedre og bedre kjent med disse spenningene på en direkte men samtidig mild måte, og det lar dem få muligheten til å løses opp. På samme måte som yoga er en treningsform som har virkning både på kropp, åndedrett og sinn, vil pustemeditasjon både føre til friere pust og dermed større kroppslig sunnhet, samtidig som det fører til et mer samlet og fritt sinn.

Dette begrenser seg ikke bare til gamle traumer og spenninger. Et av de beste rådene mot nervøsitet og angst når du for eksempel skal tale i en forsamling, er å ta noen dype åndedrag. Ved å samle oppmerksomheten om pusten og la bevisstheten ”falle ned i kroppen”, kan du sentrere deg og få større sinnsro i forhold til mange slags vanskelige følelser. Når pusten blir roligere, vil dessuten sinnet bli roligere. På samme måte vil et roligere sinn også føre med seg en roligere pust og kropp. Denne gode sirkelen kan ta oss med inn i dypere meditative sinnstilstander.

Pusten er også forbundet med ulike energimønstre i kroppen. Utpusten virker avslappende, innpusten gir energi. Ved å fokusere på utpusten, kan vi falle mer til ro, mens å fokusere på innpusten kan gi oss kraft. Dette er imidlertid en grunn til å omgås pusteøvelser med forsiktighet: Det er ikke sikkert at det du tror du trenger, er det samme som du faktisk har behov for. I den buddhistiske pustemeditasjonen prøver vi som regel ikke å påvirke pusten, men går helhjertet inn for å sanse den slik den naturlig er. Dermed gir vi kroppen sjansen til å fortelle om sine naturlige behov. Dette er en grunn til at denne metoden er så mild og samtidig så virkningsfull.

Det betyr likevel ikke at pusteøvelser aldri kan være nyttige. Utført med forsiktighet og oppmerksomhet, og helst under kyndig veiledning, kan pusteøvelser gi større innsikt i pustens mønstre, og samtidig hjelpe til med å løse opp spenninger. Men den sentrale øvelsen er hele tiden den rene betraktningen.

Sammenhengen mellom pusten og tankene kan også hjelpe oss til å få kontakt med og gi slipp på inngrodde holdninger. Kanskje oppdager vi at et bestemt adferdsmønster viser seg sammen med en bestemt måte å puste på. Når pusten endrer seg, vil vi også få nye innsikter i disse vanemønstrene... eller kanskje vil de ganske enkelt forsvinne.

Når vi føler oss presset for tid, kommer vi ut av takt med vår naturlige rytme. Å være oppmerksom på pusten bringer oss i kontakt med denne rytmen igjen og hjelper oss å sette ned farten. Dette er en glimrende motgift mot stress, og en måte å komme i harmoni med sine biologiske klokker.

Meditasjon på pusten er mer enn ”meditasjon” slik man vanligvis bruker ordet. Fordi pusten er noe levende, organisk, og fordi den er en sentral del av hele livet vårt, vil øvelsen i å være oppmerksom på pusten utvides fra noe man gjør under bestemte treningsperioder og til en bevissthet som vi kan ha med oss - eller vende tilbake til - i alle slags situasjoner. Der hvor mange andre meditasjonsformer begrenser seg til bestemte øvelser man gjør til bestemte tider, er oppmerksomhet på pusten et hjelpemiddel som lar oss virkeliggjøre zen-idealet om meditasjon i handling.