Intervære-ordenen

I 1966 stiftet Thich Nhat Hanh Intervære-ordenen (Tiep Hien) i Vietnam. Han så for seg en orden hvor nonner, munker og lekfolk kunne praktisere dharma på like fot - og hvor grunnlaget kunne bli lagt for en ny, frisk måte å nærme seg Buddhas lære på. Etterhvert har ordenen fått hundrevis av medlemmer, fra Vietnam og India i sør og til Canada og Norge i nord.

Ordenen består av to deler: det utvidete fellesskap, som er alle som studerer og anvender de 14 øvelsene, og kjernefellesskapet, som består av folk som har forpliktet seg klarere i forhold til de 14 øvelsene, og som dessuten går inn for å ha minst 60 oppmerksomhetsdager i året og hjelpe til med å drive en lokal sangha. Nye medlemmer går gjennom en treningsperiode på rundt ett år.

De 14 øvelsene er essensen i ordenen, det viktigste redskapet vi har. Det er viktig å ikke se på dem som regler, men som en veiledning i å leve livet på en god måte. I noen perioder er det kanskje én av øvelsene som taler spesielt til oss; senere kan det være at en annen er viktigere. Kunsten er å kjenne dem så godt at vi kan hente dem fram og speile våre handlinger mot dem i forskjellige situasjoner.

Svein Myreng

De fjorten øvelsene til Intervære-ordenen

Første øvelse: Åpenhet

Fanatisme og intoleranse skaper lidelse. Når vi ser dette, vil vi ikke tilbe eller være bundet til doktriner, teorier eller ideologier, selv ikke buddhistiske. Buddhistiske læresetninger er redskaper til å lære å se dypt og utvikle forståelse og medfølelse. De er ikke doktriner å kjempe, drepe eller dø for.

Annen øvelse: Å være ubundet av meninger

Å være bundet til meninger og feiloppfattelse skaper lidelse. Når vi ser dette, vil vi ikke være sneversynte eller holde fast på meninger. Vi vil øve på å være ubundet av meninger og åpne for andres innsikter og erfaringer. Vi vet at kunnskapen vi har nå, ikke er uforanderlig, absolutt sannhet. Sannheten finnes i livet. Vi vil studere livet inni oss og rundt oss i hvert øyeblikk og ønske å lære livet igjennom.

Tredje øvelse: Tankefrihet

Å tvinge meninger på andre skaper lidelse. Når vi ser dette, vil vi ikke presse noen, heller ikke barn, til å overta våre meninger – hverken gjennom autoritet, trusler, penger, propaganda eller indoktrinering. Vi vil respektere andres rett til å være annerledes og velge hva de vil tro på og velge. Gjennom medfølende dialog vil vi hjelpe andre til å gi avkall på fanatisme og trangsyn.

Fjerde øvelse: Å være oppmerksom på lidelsen

Ved å se dypt på lidelsens natur, kan vi utvikle medfølelse og finne utveier. Når vi ser dette, vil vi ikke vike utenom eller lukke øynene for lidelse. Vi vil finne måter å være hos dem som har det vondt på – blant annet gjennom personlig kontakt, bilder og lyd – så vi kan forstå deres situasjon og hjelpe dem å forvandle lidelsen til fred og glede.

Femte øvelse: Et enkelt, sunt levesett

Virkelig lykke har røtter i fred, stødighet, frihet og medfølelse, ikke rikdom eller berømmelse. Når vi ser dette, vil vi ikke ta berømmelse, profitt, rikdom eller nytelse som mål i livet, og ikke samle rikdom mens millioner sulter og dør. Vi vil leve enkelt, bevisst hva vi forbruker, og ikke bruke alkohol, narkotika eller annet som bringer giftstoffer inn i den egne eller kollektive kroppen og bevisstheten.

Sjette øvelse: Å håndtere sinne

Sinne stenger for kommunikasjon og skaper lidelse. Når vi ser dette, beslutter vi oss for å ta oss av sinnets kraft når det oppstår, og erkjenne og forvandle frø av sinne i dypet av bevisstheten. Når sinne kommer opp, vil vi ikke gjøre eller si noe, men puste eller gå oppmerksomt og gjenkjenne, omfavne og undersøke det dypt. Vi vil lære å se medfølende på dem som vi tror er kilden til vårt sinne.

Syvende øvelse: Å leve lykkelig i øyeblikket

Livet er bare er tilgjengelig i dette øyeblikket, og det er mulig å leve lykkelig her og nå. Når vi ser dette, vil vi øve på å leve dypt i hvert øyeblikk av dagliglivet. Vi vil ikke bli oppslukt av anger over fortida, bekymringer over framtida eller begjær, sinne og sjalusi i nuet. Vi vil puste oppmerksomt for å vente tilbake til det som skjer nå. Vi vil lære kunsten å leve oppmerksomt ved å være i kontakt med de vidunderlige, forfriskende og helbredende elementene inni oss og rundt oss og gi næring til frø av glede, fred, kjærlighet og forståelse i oss. Slik kan vi skape forvandling og helbredelse.

Åttende øvelse: Fellesskap og kommunikasjon

Manglende kommunikasjon skaper alltid adskillelse og lidelse. Når vi ser dette, beslutter vi oss for å øve på å lytte medfølende og snakke vennlig. Vi vil lære å lytte dypt uten å dømme eller reagere automatisk, og ikke ytre ord som kan skape uoverensstemmelser eller skape splittelse i fellesskapet. Vi vil gjøre alt vi kan for å holde kommunikasjonen åpen og forlike og løse alle konflikter, hvor små de måtte være.

Niende øvelse: Ærlighet og vennlig tale

Ord kan skape lidelse eller lykke. Når vi ser dette, beslutter vi oss for å lære å snakke ærlig og konstruktivt, og bare bruke ord som kan inngi håp og tillit. Vi vil ikke lyve ut fra egeninteresse eller for å gjøre inntrykk på folk, og ikke si noe som kan skape splid eller hat. Vi vil ikke spre nyheter vi ikke vet er sanne, eller kritisere og fordømme ting vi ikke er sikre på. Vi vil gjøre vårt beste for å si fra om urettferdige situasjoner, selv når det kan true vår egen sikkerhet.

Tiende øvelse: Å beskytte sanghaen

Hensikten med en sangha er å øve forståelse og medfølelse. Når vi ser dette, vil vi ikke bruke buddhist-fellesskapet til egen vinning eller forvandle det til et politisk redskap. Et åndelig fellesskap bør imidlertid ta klar stilling mot undertrykkelse og urett og gå inn for endring uten å engasjere seg som part i konflikter.

Ellevte øvelse: Rett levevei

Stor urett er gjort mot miljøet og samfunnet. Når vi ser dette, vil vi ikke leve med et yrke som er skadelig for mennesker eller natur. Vi vil gjøre vårt beste for å velge et yrke som hjelper oss å virkeliggjøre idealet om forståelse og medfølelse. Ved å være oppmerksomme på verdensomspennende økonomiske, politiske og sosiale realiteter, vil vi opptre ansvarlig som forbrukere og samfunnsborgere og ikke investere i virksomheter som fratar andre deres livsmuligheter.

Tolvte øvelse: Ærefrykt for livet

Mye lidelse skyldes krig og konflikter. Når vi ser dette, vil vi oppøve ikkevold, forståelse og medfølelse i dagliglivet, fremme fredsutdannelse, oppmerksom megling og forsoning i familier, samfunn, nasjoner og verden. Vi vil ikke drepe eller la andre drepe. Vi vil øve iherdig på å se dypt sammen med sanghaen for å finne bedre måter å beskytte liv og hindre krig på.

Trettende øvelse: Gavmildhet

Utbytting, sosial urett, tyveri og undertrykkelse skaper lidelse. Når vi ser dette, beslutter vi oss for å oppøve godhet og arbeide for velvære hos mennesker, dyr, planter og mineraler. Vi vil øve gavmildhet ved å dele tid, energi og materielle ressurser med dem som er i nød. Vi vil ikke stjele eller eie noe som burde tilhørt andre. Vi vil respektere andres eiendom, men hindre dem i å tjene på lidelsen til mennesker eller andre vesener.

Fjortende øvelse: Ansvarlighet

(For lekfolk:) Seksuelle forhold motivert av begjær fjerner ikke ensomhet, men skaper mer lidelse, frustrasjon og isolasjon. Når vi ser dette, vil vi ikke inngå seksuelle forhold uten gjensidig forståelse, kjærlighet og vilje til å holde sammen lenge. I seksuelle forhold må vi være oppmerksomme på den framtidige lidelse som kan bli forårsaket. Vi vet at vi må respektere våre og andres rettigheter og forpliktelser for å bevare lykken hos oss selv og andre. Vi vil gjøre alt som står i vår makt for å beskytte barn fra seksuelt misbruk, og beskytte par og familier fra å splittes på grunn av utroskap. Vi vil behandle kroppen med respekt og bevare vital-kreftene (seksuell, pust, ånd) for å virkeliggjøre bodhisattva-idealet. Vi vil være oppmerksomme på ansvaret ved å sette nytt liv til verden og tenke på hva slags verden vi bringer nytt liv inn i.

Oppdatert 12.10.05 SM