|
|
BUDDHISTFORBUNDET |
| Om oss | Aktiviteter | Buddhisme | Litteratur | Søk/linker |
- Jeg lurer på hvordan en buddhist lever i tråd med sin lære.
Buddhismen var en av de første verdensreligionene. Den oppstod i India for ca. 2543 år siden. Buddhismen er litt annerledes enn de andre verdensreligionene, noen mener at Buddhismen ikke er noen religion i det hele tatt, mens mange mener at den er det også. Buddhismens grunnlegger Buddha, var en meget spesiell mann som ble født i Lumbini, et sted som i dag tilhører Nepal. Han var prins i et lite kongedømme og vokste opp i en luksuriøs tilværelse, innenfor et flott palass. Da han ble eldre ble han etter hvert urolig til sinns og lurte på hva dette livet egentlig er for noe. Hans åndelige søken tok av for alvor etter fire episoder hvor han i voksen alder for første gang fikk se: En gammel mann, en syk mann, en død mann, og en munk som satt og så ut som han hadde funnet den store freden her i verden. Han bestemte seg for at han også måtte gi opp det sløve livet i palasset og bli munk han óg.
Det er den sannheten som Buddha selv kom fram til som er utgangspunktet for buddhismen. Buddha var ingen gud eller sønn av gud. Han var født som menneske men oppnådde en visdom som gjorde at han ble mer enn et menneske. Han brukte hele sitt liv etter at han hadde oppnådd opplysningen til å undervise andre i den veien som fører til opplysning og enden på all lidelse. Han understreket at hvis vi vil, og hvis vi følger denne veien, så kan vi også oppnå den samme opplysingen som han oppnådde.
Vi buddhister tar tilflukt til de tre juveler, disse er: Buddha som er vår lærer. Dhamma som er selve læren. Og sangha som er felleskapet av de som tilsluttet seg denne læren.
Da Buddha satte lærens hjul i gang, dvs. begynte å undervise, fortalte han sine første fem elever om følgende viktige ting: Nemlig de fire edle sannheter og den edle åtteleddede veien. Buddha pleide siden å begynne å fortelle nye tilhengere om litt lettere ting enn dette, men siden de fem første elevene hans allerede var munker så var de klare til å skjønne disse tingene.
Buddhister feirer tradisjonelt Buddhas fødsel, opplysning og bortgang (parinirvana) på en og samme dag. Denne dagen heter vesak og feires på fullmånedagen i mai. Iflg. tradisjonen ble nemlig Buddha født på fullmånedagen i mai, som 35 åring nådde han sitt gjennombrudd og ble opplyst på den samme dagen, og som 85 åring forlot han verden liggende mellom to sal-trær nettop på fullmånedagen i mai. De forskjellige buddhistlandene har i tillegg sine egne nasjonale buddhist-helligdager som er knyttet til det enkelte lands tradisjon. I noen buddhistland er også de andre fullmånedagene i året nasjonale fridager. Disse dagene heter poja. Når det er poja går folk i tempelet. Her i Norge feirer Buddhistforbundet vesak hvert år.
Theravada, eller de eldres lære finner man på Sri Lanka, i Thailand, Burma (Myanmar), Laos og Kambodsja og her og der i India. Mahayana, eller den store vogn, er sørlig utbredt i nordøst og sørasia. Det finnes mange forskjellige skoler innen mahayanabuddhismen. I tibetansk buddhisme finnes fire ulike tradisjoner: nyingma, kagyu, gelugpa, og sakyapa. Zen er den japanske retningen av buddhismen, men den finnes i Korea og Vietnam også. I Korea heter den son, og i Vietnam thien. Innen japansk zen finnes det to hovedskoler: Soto og rinzai.
Det er mange kulturelle forskjeller mellom de forskjellige skolene i de forskjellige buddhistiske landene. En viktig forskjell mellom de to store hovedtradisjonene er bodhisatta-idealet: For mens theravada-tradisjonen hevder at en opplyst person oppnår nirvana etter at han/henne er død, og at en opplyst person slett ikke blir født igjen, så hevder mahayanaskolene at en bodhisatta er en opplyst person som blir født igjen og igjen i medfølelse, for å redde alle levende vesener ut av samsara (Runddansen av fødsel og død)
På det analytiske plan (Abhidhamma) er det også stor forskjell mellom theravada og mahayana, sørlig i de forskjellige tradisjonenes virkelighetsbeskrivelse.Det er naturligvis store individuelle forskjeller på buddhister og hvordan deres religion spiller over i hverdagen. Buddhismen pålegger i liten grad plikter for sine tilhengere. Denne religionen er basert på frivillighet. Både hvor ofte og hvordan man vil utøve sin religion er helt opp til en selv, og hvor sterkt ønske man har om å nå frigjøringen. Det er stor forskjell på hvor aktivt den enkelte buddhist praktiserer sin egen religion. Men, for en god buddhist gjelder de fem reglene for legfolk. Disse er at man avstår fra å gjøre fem ting:
Disse reglene setter en del grenser for hva en buddhist bør drive med på fritiden.
Mange buddhister gjør puja morgen og kveld. Det vil si at man resiterer vers og tekster som man ofte har lært utenat. Vi resiterer disse tingene jevnlig for å minnes Buddhas kvaliteter, og for å holde viktige deler av læren i minnet. Det er vanlig at man har en buddhafigur eller et bilde som man sitter foran. Vi tenner gjerne lys, og røkelse, og ofrer blomster. Disse tingene gjør vi med en slags hengivenhet, og for å skape en litt høytidsaktig atmosfære.
Buddhismens vei til opplysning er tradisjonelt delt i tre deler: Moral, konsentrasjon, og visdom. Disse tre stegene følger hverandre på den måten at: Når vi lever på en forsvarlig moralsk måte, så kan sinnet falle til ro. Når sinnet får ro, opplever vi velbehag. Når vi opplever velbehag blir sinnet konsentrert. Når sinnet blir konsentrert, kan vi se tingene klart, dvs. oppnå visdom. Vi mediterer for å nå den opplysningen som Buddha nådde. Buddha sa at vi også kan nå den samme friheten og innsikten som han oppnådde hvis vi mediterer riktig. Å meditere er selve veien til nirvana.
Man sitter rett i ryggen, med korslagte ben og hendene i fanget. Så begynner man å konsentrere seg om pusten på en avslappet måte. Man bare iaktar at man puster, på den måten roer man seg ned og kobler ut forstyrrende tanker. Så konsentrerer man seg mer og mer om meditasjonstemaet. Det finnes en hel masse forskjellige meditasjonstemaer. Man kan øve i kvaliteter som: vennlighet, medfølelse, medglede, og likevekt. Eller utvikle rett oppfattelse om kroppen, følelser, sinnet, og sinnets tanker. For å utvikle sinnet på denne måten må vi bruke oppmerksomhet på en systematisk måte. Det vil si at vi øver oss i å observere en ting som er nyttig for denne praksisen, for eksempel kroppen. Også anstrenger vi oss litt for å holde på denne observasjonen. På denne måten lar vi ikke tankene fly hit og dit. Hvis vi ikke mediterer konsentrert og systematisk når vi ikke dypere i meditasjonen. Det tar tid og det krever at vi er oppriktige når vi mediterer. Det er derfor vi gjerne oppsøker et sted hvor det er stille og vi ikke blir forstyrret. Munker har det helt ideelle grunnlaget for å øve i meditasjon. De kan bo alene i en hytte i skogen, hvor de har all tid tilgjengelig for meditasjon. Fordi de lever så enkelt har de få plikter og bekymringer. Dette er en stor hjelp for en som ønsker å ha resultater i dyp innsiktsmeditasjon.
Når vi mediterer åver vi sinnet til å oppleve direkte hvordan ting egentlig er, uten å lage et bilde av hvordan vi vil at ting skal være. Å meditere betyr at man er både åpen og skjerpet på samme tid. Det er ikke en slags søvn eller transe. Når man får god konsentrasjon kan sinnet bli helt absorbert i meditasjonen, men ikke sånn som i hypnose.
Noen flinke buddhister mediterer om morgenen og kvelden. Man kan begynne med å sitte korte perioder og så heller sitte lenger etter hvert som man blir mer stabil i praksisen. Når vi er på meditasjonssamlinger kan vi ofte sitte i over ti timer om dagen.
Buddha sa om sinnet: Jeg vet ikke om noe i verden som er vanskeligere å ha med å gjøre og som skaper så mye lidelse som et umedgjørlig sinn, og jeg vet ikke om noe i verden som er mer nyttig og som gir mer glede enn et medgjørlig, trenet sinn! Dette står skrevet i Dhammapada, en kjent buddhistisk bok.
Vi forsøker med meditasjonen å våkne til sannheten på en direkte og egenerfart måte, om at all lidelse bunner i at vi klynger oss til det vi liker og reagerer med aversjon til ting vi ikke liker. Vi styres med andre ord av uvitenhet, hat og begjær.
Når en person har sett tingene klart slik som de er, klynger han/hun seg ikke lenger til det som er behagelig fordi han vet at disse tingene er forgjenglige, og han reagerer ikke med aversjon når ubehagelige ting dukker opp, fordi disse tingene varer ikke de heller. Vi øver rett og slett i mental kultivering på en måte som både gir resultater her og nå, men også i fremtiden, og i kommende liv.
I motsetning til alle andre fysiske og mentale fenomener har ikke Nirvana noen årsak, det oppstår og forgår ikke slik som alle andre ting. Nirvana er enden på all lidelse. Det høyeste som går an å realisere. Buddha sa at det er den høyeste lykke "paramam sukkham" Det finnes to slags nirvana: Det første er Nirvana som en opplyst person realiserer mens han lever. Det andre er den endelige oppnåelsen som en opplyst person opplever når han/hun dør. Det siste heter parinirvana.
Buddhistforbundet
Spørsmål og kommentarer: informasjon@buddhistforbundet.no