Dine holdninger
den
05.jan 2012
| den Hvordan å være den ene buddhisten omkring?
| 
Kåre A. Lie sier:
Kåre A. Lie sier:
Hvis du husker på at buddhismen i første rekke handler om dine egne holdninger - om å vise vennlighet og omtanke overfor andre - vil du sikkert finne praktiske løsninger. Er du for eksempel helt sikker på at røkelse er nødvendig for at du skal kunne vise vennlighet og omtanke overfor de du omgås til daglig? Eller kan du klare deg uten røkelse? Det er fint å ha andre buddhister å være sammen med. Men det går an å være buddhist alene, også. I ca. 10 år, fra 1970 til 1980, var jeg buddhist alene i mitt nærmiljø, og det gikk greit. Bare husk at det er deg selv og ditt eget sinn det kommer an på, ikke hva du spiser på hvilke dager eller om det lukter røkelse eller ikke. Så lykke til videre!
Hei. Jeg er buddhist som er nøye med bl.a "fasting" og vet om mange som kaller seg Buddhist. Men de praksiserer alle forskjellig i troen sin. Jeg vet om buddhister som lever et livsstil som vegetarianer eller veganer, buddhister som ikke "faster" i det hele tatt og spiser kjøtt hele tiden, buddhister som både faster og ikke spiser kjøtt etter kalender/ månefasen. Så det er bare å finne din egen måte. Når jeg er hjemme hos familien min og blir servert måltid med kjøtt. Så viser jeg min takknemlighet, men spiser bare grønnsaker, så andre familie medlemmer får kjøttet. Samme gjør jeg hvis jeg blir servert kjøtt fra andre steder også f.eks. hos venner/beskjente. Ang. røkelse. Jeg byttet røkelse ut med telys med duft eller uten duft. Å være buddhist er ganske enkelt, hvis du klarer å tenke enkelt. Min sønn på snart 5 år er eneste buddhist i en barnehage på ca.50 barn, men han klarer seg bra. De dagene vi ikke spiser kjøtt, sier han til barnehage personalet:" Idag tåler jeg ikke kjøtt" :-) Men om han har fått i seg kjøtt så er det heller ikke verdens under gang. Jeg personlig tenker at om man er buddhist eller ikke, så er det indre godhet som teller. Men husk også at du er ikke alene som buddhist, det finnes nok mange, men de praksiserer på sin måte som passer best for dem og livet deres. Sånn som du kanskje en dag finner ut av:-) Lykke til.