Namo Shakyamunaye,

Ærede munker og nonner, kjære statsråd, ambassadører, representanter for tros- og livssynssamfunn, gjester, kjære medvandrere på Buddhas vei,

Buddhistforbundet er 25 år i år. For mange av oss som er til stede i dag er det et langt tidsrom. Ikke så få av dem har vært med helt fra begynnelsen av slik at Buddhistforbundets historie også er blitt en stor del av enkeltmenneskers egne livshistorier.

Buddhistforbundet ble et registrert trossamfunn i februar 1979. Til tross for at buddhismen representerte noe helt nytt i Norge kom ikke initiativet til å etablere Buddhistforbundet utenfra. Det var et rent norsk tiltak. Arne Tørjesen og Helge Gundersen som var sentrale personer i det buddhistiske miljøet på den tiden vil gi dere historien. Jeg vil imidlertid peke på noen trekk ved Buddhistforbundet som preget det da og som på mange måter har fortsatt å gi det sitt særpreg.

Stifterne var norske: En gruppe zen entusiaster og en gruppe norske utøvere av tibetansk buddhisme. På den ene siden det noen kanskje vil kalle en hjemmesnekret norsk zen buddhisme, på den annen side et ganske ambisiøst, noen vil kanskje si hasardiøst, forsøk av norske ungdommer på å praktisere de tibetanske lamaers og yogiers læresetninger og øvelser. Det disse to gruppene hadde til felles var en forståelse av at de på hver sin måte forsøkte å praktisere den veien til oppvåkning som Buddha for over to tusen år siden hadde oppdaget og lært videre og som mennesker siden hadde viet sine liv til og som de hadde brakt videre til nye generasjoner og til nye land og til nye kulturer.

Noe vi som var med den gangen hadde til felles var det faktum at buddhismen for de aller fleste av oss var noe nytt, noe uprøvd, et ukjent landskap som vi ikke var vokst opp i. Ettersom det i ikke var noen innvandret tradisjonell buddhismen i Norge på den tiden var buddhismen noe som vi selv måtte skape ut ifra de forutsetningene vi nå en gang hadde. Jeg nevner dette fordi Buddhistforbundet som idé og som virkelighet ble skapt ut ifra denne forutsetningen.

For dem som på egen hånd fant frem til buddhismen handlet buddhismen om oppbrudd fra tradisjoner, om å se kritisk på egen kultur, om å løsrive seg fra eksisterende felleskap, om å finne sin egen vei. Samtidig åpnet Buddhistforbundet for helt andre perspektiver når de vietnamesiske båtflyktningene som nylig hadde kommet til Norge ble invitert til å slutte seg til forbundet. For dem, som for de fleste buddhister som har vokst opp i buddhistiske kulturer, handlet buddhismen om å ta vare på tradisjoner, om å verdsette egen kultur, om å holde fast ved eksisterende fellesskap, om å følge den veien som ble vist.

Disse perspektivene er i utgangspunktet kontraster i så stor grad at en kan ha vanskelig for helt å fatte hverandres ståsted. Samtidig åpner buddhismen for forskjellige perspektiver, for forskjellige måter å se sannheten på. Buddhismens perspektiv handler også om å endre sine perspektiver. Forståelsesformer legges til side og erstattes av nye etter hvert om erfaring gjør at en ser med nye øyne på verden. Vidsyn er derfor en grunnfestet egenskap i buddhismen. Min erfaring er at Buddhistforbundet som et fellesskap av svært forskjellige fellesskap har vært preget av et vidsyn som har gjort at vi at vi helt naturlig har søkt sammen for å samarbeide om de oppgaver Buddhistforbundet har blitt tillagt.

Buddhistforbundet består i dag av elleve buddhistiske organisasjoner:

Rinzai Zen Senter, Karma Tashi Ling Buddhistsenter, Det Vietnamesiske Buddhistsamfunn, Dharma Sah, Den Thailandske Buddhistforening, Dharma-gruppen, Tisarana utdannelses- og kulturforbund, Stavanger Buddhistiske Forening, Den Vestlige Buddhistordens Venner, Hridaya-gruppen og Buddhasasana.

Hver av disse organisasjonene, noen med flere tusen medlemmer, andre med noen titalls medlemmer, representerer hele spekteret av buddhistiske retninger. Buddhismen er imidlertid et tre med mange grener. Etter hvert som disse har utviklet seg i Norge har det vært naturlig å slutte seg til Buddhistforbundet. I dag er over 9000 buddhister medlemmer i Buddhistforbundet med tilhørighet i forbundets medlemsorganisasjoner. Buddhistforbundet har dessuten gode relasjoner til to buddhistiske organisasjoner som er registrert som egne trossamfunn i Norge, nemlig Norges Soto Zen Buddhist Orden i Kristiansand og Buddha�s Light International Association her i Oslo. Vi er glad for at lederne for begge disse organisasjonene er til stede her i kveld.

Hva er så Buddhistforbundets oppgaver? Her er det naturlig å begynne med Buddhistforbundets formål slik dette er uttrykt i forbundets vedtekter:

Formålet er å samle buddhister og buddhistvenner av alle tradisjoner og grupperinger i en landsomfattende fellesorganisasjon til fremme av de buddhistiske prinsipper i teori og praksis. Læregrunnlaget, som er De Tre Juveler, De Fire Edle Sannheter og Den Åtteleddete Veien, er først og fremst viet levende vesens felles velferd.

Kortfattet som denne beskrivelsen er uttrykker den likevel noe vesentlig når det gjelder forståelsen av hva et buddhistisk fellesskap er: Nemlig at det er viet til levende veseners felles velferd.

Oppgavene til Buddhistforbundet begynner imidlertid med å samle buddhister og buddhistvenner i en landsomfattende fellesorganisasjon for bl.a. å ivareta rettigheter og plikter etter Lov om trudomssamfunn av 13. juni 1969. Med utgangspunkt i denne loven har Norge sørget for likebehandling på det økonomiske området av alle tros- og livssyns-samfunn. Det er derfor en spesiell glede for oss at kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland, som leder det departement som administrerer denne loven, er til stede her i kveld.

De årlige tilskudd fra stat og kommuner til Buddhistforbundet fordeles på de elleve tilsluttede organisasjonene etter at utgifter til felles prosjekter er trukket fra. Denne støtten utgjør en viktig del av driftsgrunnlaget for organisasjonene og innebærer også at de lærer å samarbeide med hverandre gjennom det praktiske arbeidet med disse ordningene. Dette arbeidet er imidlertid meget omfattende. Særlig arbeidet med å opprettholde et medlemsregister har vist seg å bli svært tidkrevende og utgjør mye av bakgrunnen for at vi i mai 2003 ansatte en koordinator i 50 % stilling.

Buddhistforbundets vedtekter beskriver åtte virksomhetsområder:

 

De to første punktene er nettopp nevnt så jeg begynner med punkt c: å feire buddhistiske høytidsdager. Det har vi gjort helt Buddhistforbundet ble stiftet og det er det vi gjør her i kveld. Lysfesten markerer for noen buddhister Buddhas oppvåkningsdag. For buddhister i Norge har denne dagen blitt en feiring av det buddhistiske fellesskapet på tvers av alle buddhistiske retninger og tradisjoner. Det er naturlig for oss å bruke nettopp denne dagen til å feire Buddhistforbundets 25-års jubileum og det er også en dag da vi kan dele med dere som er gjester, dere som vi har samarbeidet med gjennom mange år, noe av vårt indre liv.

Det neste punktet om å påvirke lærebokforfattere, forlag, og skoleverket til en riktigere fremstilling av buddhismen skal ikke forstås dit hen at vi ønsker å bestemme hva som skal stå i lærebøkene i skolen om buddhismen. Derimot synes vi det er viktig at buddhister blir lyttet til når de forklarer hva buddhismen er for dem. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke frem godkjenningsordningen for lærebøker i KRL-faget som faktisk sikret en god dialog med trossamfunnene der de fikk anledning til å uttale seg om fremstillingen av deres religioner. Denne ordningen bidrog til en kvalitetssikring av læremidlene i KRL-faget og bør etter min oppfatning vurderes på nytt i forbindelse med arbeidet med å revidere faget. Buddhistforbundets opprinnelige fokus var rettet mot religionsundervisningen i videregående skole. Imidlertid har arbeidet med grunnskolen fått en stor plass i forbundets virksomhet. Det er nå nærmere 10 år siden forslaget om KRL-faget ble lagt frem. Buddhistforbundet har i en rekke høringsuttalelser og innspill bedt om en avklaring av skolens undervisning om religion, livssyn og etikk der en innenfor rammene av konvensjonene om menneskerettigheter etablerer en undervisning som kan samle elever på tvers av livssynsmessig tilhørighet. Dette innebærer etter vår oppfatning at grunnskolen får en ny formålsparagraf som uttrykker klart at skolens verdigrunnlag gjelder alle, uansett livssyn. Det innebærer også at religionsutøvelse ikke kan være en del av et felles fag, ettersom det er nettopp dette som har skapt de situasjoner knyttet til fritak som FNs menneskerettighetskomité nylig har påtalt. Det innebærer også en bedre balanse mellom stoff om kristendommen og de andre religioner og livssyn. Dessuten bør en finne gode samarbeidsformer mellom skolen og tros- og livssynssamfunnene der skolen lytter til dem når de uttaler seg om egen religion, samtidig som skolen opprettholder sin egen faglige integritet i forhold til de forskjellige trosperspektivene.

Samtidig som vi har argumentert for et felles religions- og livssynsfag i grunnskolen har vi også støttet trosopplæringsreformen for Den norske kirke, ikke først og fremst fordi den vil medføre økte overføringer til vårt eget trossamfunn, men fordi en trosopplæring innen Den norske kirke er en nødvendig forutsetning for å kunne ta den helt ut av ut av skolens undervisning.

Ellers er det naturlig også å nevne de offentlige barnehagene i denne sammenhengen. Her står Buddhistforbundet sammen med andre tros- og livssynssamfunn når det gjelder å kravet om å utvide grunnlaget for barnehagens verdiformidling. I dagens livssynsmangfold blir en livssynseksklusiv formålsparagraf ekskluderende.

En gjennomgang av vedtektene i en organisasjon avslører ofte hvordan ting har forandret seg. At punktet om å etablere et buddhistisk studieforbund aldri har blitt realisert understreker nok det jeg har nevnt om Buddhistforbundets mangfold og interne forskjellighet. Derimot har vi, til tross for denne interne forskjellighet, formidlet buddhistisk informasjon gjennom forskjellige media og vi har utgitt bøker. I noen tilfeller har vi støttet utgivelser av buddhistisk litteratur på andre forlag gjennom innkjøp av bøker. Ellers er Internet blitt et viktig medium for oss.

De to siste punktene handler om å etablere et forum for fredsarbeid og å ivareta internasjonale forbindelser. Før jeg går inn på dem har jeg lyst å si noe om hva som mangler i vedtektene når vi ser dem i forhold til hva Buddhistforbundet faktisk har arbeidet med de siste 10 -15 årene. Det første som slår en er at ordet dialog er fraværende. Betyr det at vi glemte en viktig dimensjon ved buddhismen da vedtektene ble skrevet? Antakelig, selv om jeg tror at den egentlige grunnen var at livssynsdialog var et nesten ukjent begrep i Norge på slutten av 70 tallet. Men går vi tilbake til buddhismens tidlige historie i India finner vi oppfordringer til samtaler mellom religioner der deltakerne bes være tilbakeholdne med å lovprise egen religion men i stedet lytte til det de andre har å fortelle. Det er slik den buddhistiske kongen Ashoka som regjerte på 200 tallet før vår tidsregning uttrykker seg i en innskrift som er blitt bevart til i dag.

Derfor er det ikke så overraskende at Buddhistforbundet fra første stund har vært involvert i de dialoger mellom religioner og livssyn som har blitt arranger her i landet. Buddha snakket om å forene dem som er splittet, om å gjenopprette samhørighet, om å glede seg over samhørighet. Hva er da mer naturlig enn å bidra til den gode samtalen mellom mennesker med forskjellig livssyn?

Den økende kontakten mellom tros- og livssynssamfunn førte i 1996 til stiftelsen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn der Buddhistforbundet var en av initiativtakerne. For oss har Samarbeidsrådet vært en viktig handlingsarena som vi har prioritert. Samarbeidsrådet var i 1998 med på å etablere Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet som har skapt en kanal for et internasjonalt engasjement for tros- og livssynsfrihet. I denne sammenhengen vil jeg benytte anledningen til å takke for det gode samarbeidet vi har utviklet med andre tros- og livssynssamfunn. Dette inkluderer også forbindelsene med Den norske kirke som vi setter stor pris på. I 2001 inviterte daværende generalsekretær Stig Utnem i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke Buddhistforbundet til å delta i arbeidet for å bidra til fred og forsoning i Sri Lanka. Dette har utviklet seg til å bli en omfattende virksomhet for en organisasjon som vår. En internasjonal konferanse i England om Buddhismen og konflikten i Sri Lanka, en bokutgivelse og to delegasjonsreiser til Asia er noen av de aktivitetene som vårt engasjement i forhold til Sri Lanka har resultert i. At vi nylig har etablert en fredsgruppe, et nettverk for engasjerte buddhister, kan vel også ses på som et uttrykk for et økende aktivitets- og ambisjonsnivå. At vi i økende grad blir involverte i dialog med andre religioner og livssyn og at vi i økende grad blir engasjert i aktiviteter rettet mot andre land og andre verdensdeler gjør også at vi føler et økende behov for å arbeide med våre interne relasjoner i Buddhistforbundet. Det siste året har vi arrangert flere samlinger der dette har stått i fokus. Samtidig må vi gjøre prioriteringer som tar utgangspunkt i de ressursene vi faktisk har. Fristelsen til å opptre som "Tordenskjolds soldater" er selvsagt stor når vi ser på de utfordringer vi står overfor. Som et trossamfunn i etableringsfasen er vi nødt til å tenke langsiktig og gjøre ting i riktig rekkefølge. Som den eneste paraplyorganisasjon som også er et trossamfunn har vi valgt en ambisiøs samarbeidsform som gir store muligheter, samtidig som den krever mye av oss i form av innsatsvilje og samarbeidsvilje for å kunne fungere.

Buddhistforbundet er derfor også et arbeidende fellesskap der frivillige fra medlemsorganisasjonene utfører de oppgaver forbundet har fått ansvar for. Ikke minst gjelder dette Buddhistforbundets styremedlemmer som står her sammen med meg. Uten deres innsats hadde ikke Buddhistforbundet vært det det er. Med deres og alle de andre frivilliges innsats vil Buddhistforbundet fortsette å utvikle seg til alle levende veseners felles velferd!